Landkar fra gamle Hen bru (Hensbrua) i Isfjorden i Rauma, bygd i 1914 og revet i 1994

Gamle ærverdige Hen bru i Isfjorden ble etter hvert merket av tidens tann. Teglsteingbrua som i nesten ett århundre hadde fraktet folk trygt over elva, tålte ikke lenger vekta av buss og skapte sikkerhets- og avviklingsproblemer for lokaltrafikken i Isfjorden og rutebiltrafikken i Romsdalen.

Noe måtte gjøres, og ved bru- og ferjekaiseksjonen i Statens vegvesen kom man etter hvert fram til at det måtte bygges en ny bru på stedet.

Det ble fort klart at det ikke var teknisk og økonomisk mulig å bygge en kopi av gamlebrua, så målet var å skape vår tids «svar» på oppgaven, der gamlebruas kvaliteter ble ivaretatt så langt som mulig. Det viste seg at de gamle landkarene i hogget stein var såpass brukbare at nybrua kunne hvile på disse. Dette gjorde at nybrua fikk en god forankring i landskapet. Videre representerte den nye brukonstruksjonen i betong et formmessig svar på den gamle teglsteinbrua.

I utformingen av rekkverket var det et mål å skape en rytme og fargenyanse som gav assosiasjoner til gamlebrua.
Mens brua var under planlegging fikk artikkelforfatteren i oppgave å lage en detaljplan for en miljø- og trafikksikkerhetsmessig opprustning mellom fylkesveg 176 og 178 i sentrum av Isfjorden.

Driftsansvarlig Steinar Vestnes, fikk den gode idéen at den del hogget stein som var blitt til overs etter gamlebrua, kunne utnyttes i dette anlegget. Disse ble derfor innarbeidet i planene, og dermed er nesten hele gamlebrua blitt tilbakeført til lokalmiljøet gjennom de nye veganleggene. Teglsteinrestene ble brukt som masse i en utfylling ved elva.

(Kilde: veg og Virke nr. 4/1995. Forfatter: Ragnar Evensen)

Se også vedlagte artikkel: "Hensbrua, Kari Bru'n og Grøttabrua". Forfatter: Edmund Søvik. Fra "Årbok for Rauma 2019", utgitt av Rauma historielag.

Fotografering: 1994 - 1995