Terskeldammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert i begynnelsen av juni 1946. Dammen er en 312 meter lang betongterskel, bygd i en bue mot strømretnin...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den ...
Skjefstadfossen i Elverum har, sammen med de ovenforliggende Haugsfoss og Knappfoss, en fallhøyde på 10,5 meter ved lav vannføring. Her ble det første betydelige kraftverket i den øvre delen av Glomma bygd i 1909-10. Utbyggerne fikk oppført en kraftig opptuvingsdam øverst i Skjefstadfossen. Denne dammen var 312 meter lang. Mot det østre landet ble det lagd et 70 meter langt djupløp for fløtingstømmeret. Mot vest var det en 112 meter lang kanalmur som skulle lede driftsvann til kraftstasjonen gjennom ett, seinere to grove betongrør de drøye 400 meterne ned mot kraftstasjonen. Den var tegnet av elverumsarkitekten Vilhelm Norsted og bygd av entreprenørselskapet Høyer Ellefsen. Jernkonstruksjonene og turbinene var det A/S Thunes mek. Verksted som leverte, mens generatorene og apparaturanlegget kom fra AEG. Ingeniør Johan Kinck fra Kincks vandbygningskontor var prosjektleder. Kraftanlegget leverte strøm fra desember 1910 - etter en intens byggeperiode på 18 måneder. Kapasiteten ble utvidet flere ganger under 1. verdenskrig, deretter også i 1938. Strømmen gikk fra først av til Elverum og Hamar, men leveransene ble snart utvidet til Løten, Vang, Furnes, Våler og Åsnes.
Murverket fra 1909-10 begynte etter hvert å forvitre. En rapport fra begynnelsen av 1960-åra viste at særlig dammen var ganske dårlig. Derfor ble det bygd en ny platedam i 1965-66, også denne gangen med Høyer Ellefsen som entreprenørselskap. Deretter ble utviklinga av anlegget videreført ved at det ble igangsatt arbeid med en ny kraftstasjon etter en plan som sivilingeniør Elliot Strømme hadde utarbeidet i 1970. Den nye stasjonen ble satt i kommersiell drift seinhøstes i 1972. Likevel fortsatte driften ved den gamle stasjonen, i stor utstrekning med det gamle maskineriet.
I kulturminneåret 1997 ble den gamle kraftstasjonen ved Skjefstadfossen utpekt til årets kulturminne i Elverum kommune. Anlegget er restaurert i samarbeid mellom Elverum elektrisitetsverk, Riksantikvaren og lokale museumsfolk.
SubjectTerskeldammen ved Skjefstadfossen i Glomma i Heradsbygda i Elverum, fotografert i begynnelsen av juni 1946. Dammen er en 312 meter lang betongterskel, bygd i en bue mot strømretningen. Den skulle stuve opp vann, som fylte et inntaksbassen ved den vestre elvebredden, Derfra ble det, sa Skjefstadfossen kraftverk ble bygd i 1909-1910, støpt et drøyt 400 meter langt betongrør til kraftstasjonen, som også lå på vestsida av elva. Dette fotografiet, som ble tatt i en periode med forholdsvis stor vannføring, viser hvordand det kunne bygge seg opp hauger av fløtingstømmer i fallsona under den vestre delen av overløpsdammen. Bildet er tatt fra en plattform med jernrekkverk ved det østre landfestet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».