Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Fra elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt på tvers av elveløpet, like nedenfor Kvernfallet, der det i 1936 ble bygd en dam som skulle stuve opp vann ...

About the object

IdentifierSJF.1990-01044
Avbildet stedNorge Hedmark Åmot S.Osa, Nedf. Kvernfallet
Specific subject termsElv Vassdrag Kraftutbygging Turbinrør
SubjectFra elva Søndre Osa i Åmot kommune i Hedmark. Dette fotografiet ble tatt på tvers av elveløpet, like nedenfor Kvernfallet, der det i 1936 ble bygd en dam som skulle stuve opp vann til turbinen i en kraftstasjon som ble reist ved Brufallet, noen hundrede meter nedenfor. Mellom dammen og kraftstasjonen skulle det gå en kontinuerlig vannstrøm gjennom et såkalt turbinrør, som ved dette anlegget ble lagd av tre, omgitt av gjorder av jern. Vi ser en liten del av dette røret i den øvre delen av bildet. Ellers gikk deler av rørtraseen i ei grøft som var nedsprengt i berget. Det er masser etter slikt sprengingsarbeid som ligger på bergkollen til høyre i dette bildet.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
- Fotografering: 1941
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Avbildet stedNorge Hedmark Åmot Sør-Østerdalen Søndre Osa Kvernfalletsikker
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1941 - 1985