Florert tømmer i strandsona ved Lille Vingersjøen i Kongsvinger våren 1960. Tømmeret vi ser på dette fotografiet ble hogd høsten 1959 og vinteren 1960 og kjørt til vassdraget mens ...
Onsdag 3. juli 1968 rapporterte avisa Glåmdalen om at Glomma fellesfløtingsforening hadde sluttet å bruke av Vingersjøen som tømmerreservoar og fløtingsvassdrag:
«IKKE LEGNGER TØ ...
Onsdag 3. juli 1968 rapporterte avisa Glåmdalen om at Glomma fellesfløtingsforening hadde sluttet å bruke av Vingersjøen som tømmerreservoar og fløtingsvassdrag:
«IKKE LEGNGER TØMMERFLØTING I VINGERSJØEN
Men i Noret er fløtningen i full gang
Tømmerfløting er en næringsgren som er på tilbakegang her i Store tømmerbiler er i stadig sterkere grad i ferd med å overta elvas og fløterens rolle. I våre tradisjonelle skogsdistrikter blir dette spesielt merkbart. Mange mister arbeidet sitt, og mange bygder mister mye av sitt tidligere særpreg.
I år er det første gang det ikke fløtes tømmer i Vingersjøen, men på barkeplassen på Hov er det ennå fløterdrift. Der traff vi Martin Nygård i full gang med å lempe barkede tømmerstokker ut i elva. Martin Nygård har vært med på Vingersjø-fløtinga i 38 år. Han fortalte at de tidligere fløtet tømmeret like fra Granli over hele Vingersjøen. Til å begynne med brukte de noe som ble kalt «Vind-spel-flåte». Oppå den sto fløterne og dro tømmeret over sjøen. Seinere gjorde motoriseringen seg gjeldende, og de fikk en «Varpe-båt» med en liten dieselmotor. Dette gjorde jo arbeidet lettere, fortalte Nygård.
Men i år er det altså bare fløting i Noret mellom Vingersjøen og Glomma. Denne fløtinga er ikke alltid så lett. Strømforholdene er vanskelige og sterkt varierende. Tidligere i år har elva rent den gale veien, som en følge av at vannstanden i Glomma har vært høy. «Men akkurat nå er det alvorlig godt trekk», sier Martin Nygård i det han lemper en stor stokk ut i elva.
Sjefen på barkeplassen på Hov, Ole Roen, fortalte at det var flere barkeplasser rundt om i distriktet. De finnes på Korsmo ved Skarnes, på Galterud og ved Delbekk i Grue. På disse plassene samles tømmeret, barkes, tørkes og lempes ut i elva. Barkeanlegget på Ho ble opprinnelig anlagt av Borregaard, men nå drives alle barkeplassene i felles regi av et barkestyre.
Vi spurte dessuten Roen om fløtingen i Noret skulle fortsette, eller om tømmerbilene også her skulle overta tømmertransporten. Roen regnet imidlertid med at så lenge det var barkeplass på Hov, ville det være fløting der. En forutsetning er naturligvis at fløtinga i Glomma går.
Roen fortalte at tømmeret tidligere ble kjørt på isanlegg ute på Vingersjøen. Der lå tømmeret og tørket til isen gikk, og da ble det liggende i vannet. Så ble det fløtet videre ut i Glomma. På denne måten sparte en en arbeidsoperasjon. Men ugunstige isforhold sammen med en utvikling i retning av tyngre og større maskiner, vanskeliggjorde denne prosessen, så nå lagres og tørkes tømmeret på barkeplassen før det lempes på elva, sa Ole Roen til slutt.
Vi kan således berolige alle dem som nærer engstelse for at all tømmerfløting skal opphøre. Ennå i noen år vil vi få se tømmer komme flytende nedover Glomma.»
SubjectFlorert tømmer i strandsona ved Lille Vingersjøen i Kongsvinger våren 1960. Tømmeret vi ser på dette fotografiet ble hogd høsten 1959 og vinteren 1960 og kjørt til vassdraget mens det ennå var snøføre. Der ble det opplagt, slik fotografiet viser, i såkalte strøvelter. I slike velter lå stokkene parallelt i «flaker» eller «floer» med et par «strøstokker» vinkelrett på det øvrige tømmeret, mellom hver flo. Strøstokkene bidro til at veltene ble luftige. Dermed fikk tømmeret en viss tørk i vinter- og vårukene før fløtinga kunne startet. Dette reduserte fuktigheten i veden, og reduserte faren for at stokkene ble til søkketømmer før det nådde fram til kjøperne, industrien nederst i vassdraget.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».