Fra den nedre delen av lenseanlegget ved Fetsund i den nordre enden av innsjøen Øyeren I Akershus. Herfra skulle tømmeret bukseres til Sleppetangen eller Sandstangen ved Glommas ut...

About the object

• IdentifierSJF.1989-01437
• Avbildet stedNorge Akershus Fet Nedre Romerike Øyeren
• Specific subject termsInnsjø Tømmerfløting Lenseanlegg
• Subject

  Fra den nedre delen av lenseanlegget ved Fetsund i den nordre enden av innsjøen Øyeren I Akershus. Herfra skulle tømmeret bukseres til Sleppetangen eller Sandstangen ved Glommas utløp fra denne innsjøen. Dette ble gjort i to etapper. I deltaområdet nedenfor lensene var det grunt og djupålen der båtene kunne gå var svingete. Der kunne ikke slepene gjøres for store, og mannskapet på de store slepebåtene Isnæs og Mørkfos trengte bistand fra arbeidskameratene på det mindre fartøyet Rauma for å få den bakre delen av «nedleggene» (tømmerslepene) til å gå riktig. Dette tømmeret ble lagt ved Sofiedal eller Engelsvika i Rælingen. Der ble to og to nedlegg seinere bundet sammen til «vendinger», som Isnæs eller Mørkfos kunne slepe i mer åpent farvann mot sørenden av innsjøen, vanligvis uten assistanse fra Rauma. I bakgrunnen på dette fotografiet ser vi vegbrua der Fetveien (riksveg 22) og Kongsvingerbanen krysser elva.

  Slepebåten Mørkfos er 72 fot lang, og var den største båten i sitt slag på Øyeren. Den ble bygd ved Glommen mek. verksted i Fredrikstad i 1912. Oppdragsgiver var Fredrikstad tømmerdireksjon, som på denne tida organiserte tømmerfløtinga i Glommavassdraget sør for Fetsund. Fra 1920 ble organisasjonen kalt Nedre Glommen fellesfløtningsforening. Tidlig i 1940-åra ble tømmerfløtingsorganisasjonene i den øvre og den nedre delen av vassdraget slått sammen i Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen opptrådte som rederi for Mørkfos og en rekke andre slepebåter inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i 1985. Mørkfos var opprinnelig dampdrevet, men i 1953 ble dampmaskinen tatt ut og erstattet av en tresylindret dieselmaskin, en Wickmann-motor. Dermed ble båtens navn endret fra «D/S Mørkfos» til «M/B Mørkfos». For ledelsen i Glomma fellesfløtingsforening var det antakelig viktigere at en etter denne ombygginga kunne redusere størrelsen på mannskapet noe. Opprinnelig hadde det vært sju faste om bord: Skipper, to maskinister, tre dekksgutter og kokke. Etter ombygginga til dieseldrift hadde Mørkfos et mannskap på fire-fem. Den opprinnelige Wickmann-motoren fra 1953 ble for øvrig erstattet av en MWM-maskin (fra Motoren-Werke-Mannheim i den tyske delstaten Baden-Würtemberg) i 1966. Mørkfos ble brukt til å slepe tømmer over Øyeren fra lensene på Fetsund i nord til Sandstangen i sør. Der ble slepene med «sopper» (bunter) løst opp, og stokkene fikk gå fritt et stykke videre nedover i vassdraget, der det skulle passere flere kraftverk i trange tømmerrenner før det på nytt ble lenset, sortert og slept videre nedover vassdraget.

  Etter at fløtinga i Glommavassdraget ble avviklet ble M/B Mørkfos liggende ubrukt ved Fetsund lenser, der den forfalt. I 1994 startet en venneforening et omfattende restaureringsarbeid, som ble støttet av Riksantikvarens avdeling for fartøyminnevern. I 2004 ble restaureringsarbeidet belønnet med kulturvernprisen til Oslo/Akershus avdeling av Fortidsminneforeningen. Båten drives av venneforeningen, som tilbyr sommerturer på Øyeren, med avganger fra lensemuseet på Fetsund.

• Type Photograph