Kraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. De...
I mars 1970 ble det kjent at Industridepartementet ville gi Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap konsesjon for regulering av Søndre Rena ved Løpet under forutsetning av at ...
I mars 1970 ble det kjent at Industridepartementet ville gi Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap konsesjon for regulering av Søndre Rena ved Løpet under forutsetning av at regulanten tok hensyn til fiske og naturvern, og kom til enighet med Glomma fellesfløtingsforening gjennom forhandlinger eller forhåndsskjønn. Forhandlingene endte med følgende avtale:
«AVTALE
mellom Hamar, Vang og Furnes Kommunale Kraftselskap (HVF), som utbygger av Løpet kraftverk i Rena, og Glomma Fellesfløtingsforening (G.F.), som ivaretar fløtingsinteressene i vassdraget, om utforming av det permanente fløtingsarrangement vedrørende fløtningen gjennom dammen ved Løpet kraftverk og gjennomføringen av den fremtidige fløting over inntaksmagasinet og forbi damanlegget med kanaler nedenfor, og i den utstrekning anlegget eller dets drift har virkninger nedover i Rena og Glomma.
I.
G.F. godkjenner utføresle av damanlegget overensstemmende med Sivilingeniør Elliot Strømme A/S’ tegning nr. 611/073 og 400, og nedenstående beskrivelse i punkt II og III, samt at anleggets manøvrering under fløting skjer som beskrevet i punktene III, IV og V.
II.
HVF anlegger og bekoster nødvendige lenser så vel i demningsområdet som ved dammen. Lensene ved dammen skal utføres som gangbare lenser i den utstrekning dette er nødvendig. HVF stiller til disposisjon de tekniske hjelpemidler som er nødvendige for en rasjonell fløting – så som varpebåt og strømdannere.
III.
Fløtningen forbi dammen skal skje gjennom det vestligste flomløpet (fløtingsløpet). Overløpesterskelen og den nedenforliggende kanal utformes med henblikk på skånsom og rasjonell fløting. Fløtingsløpet utstyres med en segmentluke med mål ca. 6,3 X 12 m, og fløting vil derfor foregå med full lukeåpning. Til regulering av vannføringen i fløtingsløpet benyttes et buestengsel i forkant av løpets pilarer. Buestengselet utføres på grunnlag av utførte modellforsøk ved Vassdrags- og Havnelaboratoriet ved N.T.H. Det består av buer av ca. 0.5 m høyde som stables på hverandre i skinneføringer. Buene manøvreres med kran fra toppen av pilarene når segmentluken er stengt. For å sikre en gunstig tømmergang over buestengsel og fløtingsløpets terskel, anbringes en ristkonstruksjon over mellomrommet. Vannføringen i fløtingsløpet bestemmes av topp av buestengsel og magasinvannstand. Grunnlaget for dette fremgår av bilag 1.17 til Vassdragslaboratoriets rapport av juli 1969. Bilag 1.17 inntas som bilag til denne avtale.
IV.
I fløtningssesongen gjelder som hovedregel at reguleringen av vannføringen i tappeløpene og gjennom kraftstasjonen skal ta sikte på å få best mulig og jevnest mulig fløtingsforhold i demningsområdet, forbi dammen og i vassdraget nedenfor – i Rena og Glomma. Om nødvendig skal driften av kraftstasjonen stoppe.
Døgnregulering skal ikke uten etter nærmere avtale med G.F. forekomme når det er fløting i Glomma
a) ovenfor Braskereidfoss og når vannstanden på Elverum V.M. er under 0,4 m,
b) mellom Braskereidfoss og Vormas utløp, og vannføringen ved Kongsvinger er under 250 m3/s.
HVF skal når vannstanden ved Elverum V.M. er under 0,4 m. ved nærmere avtale gi G.F. anledning til å disponere Løpets inntaksmagasin for å avhjelpe de siste fløtinger forbi Skjefstadfoss. Forutsetningen for dette skal være at HVF kan nyttiggjøre vannet i sin kraftproduksjon, og at HVF deretter har rett til å fylle magasinet så snart som mulig, og i forståelse med G.F.
V.
For best mulig å avhjelpe den hindring for fløtingen som damanlegget volder, skal følgende gjelde:
1. Før fløtingen begynner i vassdraget om våren skal buene settes. Buene skal i fløtingssesongen kunne manøvreres og settes opp til den høyde som gir de best mulige forhold for fløtingen under de forskjellige vannføringer.
2. Fellesfløtingsforeningen har krav på om nødvendig at det fra inngangsmagasinet avgis tilskudd til fløtingsvannføringen gjennom og nedenfor dammen. Vannstanden i kraftverksmagasinet skal i fløtingssesongen dog som regel ikke variere mer enn 0,5 m. G.F. skal ikke motsette seg en midlertidig senkning av vannstanden til kote 233,50, om dette skulle være hensiktsmessig av hensyn til fløtingen og forøvrig være mulig å gjennomføre. Skulle en ytterligere senkning være aktuell, må det treffes særskilt avtale om dette. Tilbakeholdelse i fløtingssesongen av deler av tilsiget til kraftverksmagasinet for oppfylling etter en senkning kan bare skje når det er uten skadevirkninger for fløtingen og i forståelse med G.F.
3. Vannføringen i fløtingsløpet vil under tømmergang normalt ligge i området 100-120 m3/s opp til 170 m3/s under flommer. Laveste vannføring i fløtingsløpet bør ifølge modellforsøkene ikke være mindre enn 85 m3/s.
4. Ved spredt og liten tømmergang kan tømmer om nødvendig etter nærmere avtale med G.F. stoppes ved dfammen og fløtes periodevis igjennom.
5. HVF bærer alle utgifter ved forbifløtingen over sammen, og alle G.F.’s merutgifter ved fløting i demningsområdet. Hvis det oppstår merutgifter av noen betydning i vassdraget forøvrig som har sin årsak i forsinkelse av fløtingen over kraftverksmagasinet eller forbi dammen, skal spørsmålet om erstatningsplikt avgjøres ved voldgift.
VI.
Bestemmelsene i IV og V er å anse som et forsøk på å finne en riktig løsning av forholdet partene imellom overensstemmende med vassdragslovens § 104, jfr. § 112, idet begge parter innrømmer at hele forholdet trenger å klargjøres gjennom erfaring. Hvis en av partene finner at bestemmelsene på noen måte leder til uventede eller ugunstige resultater for ham, skal forholdet etter hans begjæring opptas til forhandling for om mulig å finne en bedre løsning.
Partene erklærer at de er rede til å vise god vilje for å komme frem til enighet.
Hvis tross dette enighet ikke oppnås, står det hver av partene fritt å innbringe saken for skjønn etter vassdragslovens § 112.
VII.
Overenskomsten forutsetter at det fortsatt foregår fløting i Rena og Glomma. Såfremt fløtingen i disse vassdrag skulle bli helt eller delvis nedlagt, eller vesentlig omlagt, blir overenskomsten straks å ta opp til revisjon for de punkters vedkommende som berøres av en sådan utvikling.
VIII.
HVF bærer alle G.F.’s utgifter både av juridisk og teknisk art ved gjennomføringen av denne avtale.
Oslo, den 13.10.1970.
Jakob Falkenberg – styrets formann
Kaare Sparby – Adm. direktør
Hamar, den 2/12 1970
Peder Esbjørnsen - Styreformann
Tore B. Marsøe – Adm. direktør Hamar, Vang og Furnes komm. Kraftselskap»
SubjectKraftverksdammen ved Løpet kraftverk i elva Søndre Rena, fem-seks kilometer øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, fotografert i motstrøms retning. Bildet ble tatt i 1984. Det var Hamar, Vang og Furnes kommunale kraftselskap som i 1969-70 fikk bygd en 19 meter høy demning på tvers av dalføret elva gikk i, noe som skapte en innsjø med et cirka halvannen kvadratkilometer stort vannspeil. I den sentrale delen av dammen gikk det med cirka 20 000 kubikkmeter betong. Her ble det støpt to flomløp, som begge kunne stenges med kraftige sektorluker av stål. Da dette fotografiet ble tatt sto det vestre løpet åpent slik at tømmeret fra den ovenforliggende delen av vassdraget kunne passere, noe som naturligvis innebar at regulanten måtte gi slipp på en del vann. Oppstuvinga av vann på oversida av dammen skulle skape driftsgrunnlag for et elvekraftverk med en gjennomsnittlig årlig produksjonskapasitet på 118 millioner kilowattimer (kWh). Dammen ble et hinder for Glomma fellesfløtingsforening, og regulanten måtte forplikte seg til å betale for de ekstrakostnadene det innebar å få fløtingsvirket vel gjennom tømmerløpet. Kraftstasjonen lå til høyre for dette bildet.
I første halvdel av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glommavassdraget. Museumsdirektør Tore Fossum ved Norsk Skogbruksmuseum tok da initiativ til noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet ville sikre et størst mulig kildemateriale knyttet til den rollen vassdraget gjennom hundrevis av år hadde spilt som transportåre for tømmer fra skogbygdene i innlandet mot tømmerbearbeidende virksomheter og eksporthavner ved kysten. Målet var i første instans å sikre et bredt utvalg av kilder til historisk kunnskap om virksomheten, deretter å bearbeide en del av disse kildene vitenskapelig i et bokprosjekt. Museet samarbeidet med Glomma fellesfløtingsforening. Denne organisasjonen overlot arkivmaterialet sitt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i kontorbygget ved Fetsund lenser, der man arbeidet for å etablere et lensemuseum. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogmuseum startet, i samarbeid med lokale prosjektansatte, en ordnings- og katalogiseringsprosess, som etter at museumsidéen ble virkeliggjort i 1990 har vært videreført av personale fra lensemuseet. Fotosamlinga etter Glomma fellesfløtingsforening - 72 album, samt en del «løse» bilder og noe negativmateriale - ble overført til Norsk Skogbruksmuseum, hvor det i første omgang ble reprofotografert og enkelt registrert. Glomma fellesfløtingsforening skulle også «rydde opp etter seg» i Glomma, slik vassdragslovgivningen forutsatte. En del installasjoner ble revet, andre ble overlatt til grunneiere som fant det interessant, og flere anlegg (blant annet Fetsund lenser og Sørlistøa ved Osensjøen i Åmot/Trysil i Hedmark) ble solgt for symbolske beløp med sikte på museumsutvikling. Museene fikk også overta en del driftsmateriell som ikke hadde nevneverdig omsetningsverdi. I 1980-åra var «samtidsdokumentasjon» et nytt og interessant begrep i museumssektoren, og for Norsk Skogbruksmuseum ble «Prosjekt Glomma» særlig organisert som et samtidsdokumentasjonsprosjekt med amanuensis Øivind Vestheim og fotograf OT Ljøstad som hovedaktører. I 1984 og 1985 reiste de mye langs vassdraget for å intervjue fløtere, ta fotografier og gjøre filmopptak, samt notere seg prosedyrer de mente karakteriserte fløtinga. Ljøstad fikk også anledning til å ta en del oversiktsbilder fra småfly, både i Glommavassdraget og Trysilvassdraget. Øivind Vestheim skrev seinere boka «Fløting gjennom århundrer - Fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», først og fremst basert på trykte kilder, men med mange av Ljøstads fotografier som illustrasjoner. Boka ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».