Inntil første halvdel av 1800-tallet var den over tre mil lange Susendalen i Hattfjelldal ubebodd, om vi ikke regner med at reindriftssamene hadde sine sesongmessige opphold her fra langt tilbake i tid.
På 1820-tallet og utover mot midten av århundret kom en bølge av nybyggere som søkte lykken her, de fleste kom fra Sør-Norge, men også folk fra Sverige og kyststrøkene fant veien hit.
De første nybyggerne som kom til Susendalen (Såvsoenvuemie) var svenskene Hans Normann (70), kona Ane (56) og sønnen Hans (20) som med sine husdyr og redskaper slo seg ned ikke langt unna det som i ettertid ble kjent som Svenskvollen, året var 1820.
Det må ha vært arbeidsomme folk, for i løpet av et par år fikk de bygd hus og et fjøs som kan ha rommet 5 kyr, 1 hest og annet småfe. Stuen som Hans Normann og familien bygde, har stått like ved veien, og fjøset har stått der våningshuset står i dag.
Men familien Normann ble ikke lenge i Susendalen, snaut to år senere ble det sagt at hele familien omkom i en forrykende storm (i juni?) i Velfjordskardet, langs ei mye brukt ferdselsåre mellom indre og ytre strøk av Sør-Helgeland.
Hva var det egentlig som hendte med familien Normann i Velfjordskardet tidlig i juni 1822?
Familien Normann dro mot vest, angivelig for å finne seg en gård ved kysten. Før de la i vei videre innover mot Velfjordskardet hvor de endte sine dager, skal de ha lagt veien innom Sirijorda, der dattera Kristine og hennes stesønn bodde.
På et eller annet tidspunkt etter de dro, brant husene på Svenskvollen ned. Et presserende spørsmål blir da om hvordan brannen oppstod? Var det et uhell, en bevisst gjerning – eller var brannen påsatt av andre?
Andre folk enn nomadiske reindriftssamer fantes ikke her. At forholdet mellom samer og nybyggerne ikke var rosenrødt, er det mye som tyder på, samene mente å ha hevd på disse områdene, et eksakt svar vil vi nok aldri få.
Lenge ble det antatt at de hadde omkommet i et forrykende uvær denne junidagen, men muntlige overleveringer fra samene som fant de tre likene er av en annen oppfatning.
Vi har kanskje å gjøre med et trippeldrap begått av stesønnen på Sirijorda. Det som styrker denne teorien, er stesønnens adferd i ettertid. f.eks. skal han ha gått til Susendalen straks etter dødsfallene, før noen andre visste om Normann-familiens skjebne!
Kai Helge Andersen,
August 25, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
Inntil første halvdel av 1800-tallet var den over tre mil lange Susendalen i Hattfjelldal ubebodd, om vi ikke regner med at reindriftssamene hadde sine sesongmessige opphold her fra langt tilbake i tid.
På 1820-tallet og utover mot midten av århundret kom en bølge av nybyggere som søkte lykken her, de fleste kom fra Sør-Norge, men også folk fra Sverige og kyststrøkene fant veien hit.
De første nybyggerne som kom til Susendalen (Såvsoenvuemie) var svenskene Hans Normann (70), kona Ane (56) og sønnen Hans (20) som med sine husdyr og redskaper slo seg ned ikke langt unna det som i ettertid ble kjent som Svenskvollen, året var 1820.
Det må ha vært arbeidsomme folk, for i løpet av et par år fikk de bygd hus og et fjøs som kan ha rommet 5 kyr, 1 hest og annet småfe. Stuen som Hans Normann og familien bygde, har stått like ved veien, og fjøset har stått der våningshuset står i dag.
Men familien Normann ble ikke lenge i Susendalen, snaut to år senere ble det sagt at hele familien omkom i en forrykende storm (i juni?) i Velfjordskardet, langs ei mye brukt ferdselsåre mellom indre og ytre strøk av Sør-Helgeland.
Hva var det egentlig som hendte med familien Normann i Velfjordskardet tidlig i juni 1822?
Familien Normann dro mot vest, angivelig for å finne seg en gård ved kysten. Før de la i vei videre innover mot Velfjordskardet hvor de endte sine dager, skal de ha lagt veien innom Sirijorda, der dattera Kristine og hennes stesønn bodde.
På et eller annet tidspunkt etter de dro, brant husene på Svenskvollen ned. Et presserende spørsmål blir da om hvordan brannen oppstod? Var det et uhell, en bevisst gjerning – eller var brannen påsatt av andre?
Andre folk enn nomadiske reindriftssamer fantes ikke her. At forholdet mellom samer og nybyggerne ikke var rosenrødt, er det mye som tyder på, samene mente å ha hevd på disse områdene, et eksakt svar vil vi nok aldri få.
Lenge ble det antatt at de hadde omkommet i et forrykende uvær denne junidagen, men muntlige overleveringer fra samene som fant de tre likene er av en annen oppfatning.
Vi har kanskje å gjøre med et trippeldrap begått av stesønnen på Sirijorda. Det som styrker denne teorien, er stesønnens adferd i ettertid. f.eks. skal han ha gått til Susendalen straks etter dødsfallene, før noen andre visste om Normann-familiens skjebne!
Kai Helge Andersen, August 25, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».