100
Notfiske etter lågåsild (Coregonus albula) omkring 1930. Før vannstanden i Mjøsa ble regulert var dette et av de beste fiskevarpene i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Nota var et finmasket innstengingsredskap. . Nota er et finmasket innstengingsredskap, der «bundingen» er forsterket med hampetau, en «søkketennol» nederst og en «flætennol» øverst. Førstnevnte var, som navnet antyder, utstyrt med søkker, mens flætennolen hadde flyteelementer, noe som skulle få nota til å stå som en vegg i vannmassene. Der flætennolen og søkketennolen møtes i notas tverrender er det festet 40 til 60 meter lange tau. Når nota skulle kastes, ble den lagt i «åfløya», den flatbotnete båttypen som var vanlig i dette området. Noen karer på land holdt i endetauet («stilltauet»), mens «settaren» kastet nota over akterenden («plitten») på båten og «bøleren» først rodde ut fra elvebredden, deretter innover igjen litt lengre nede, slik at nota ble stående som en U i vannmassene. Når bøleren og setteren kom til lands igjen, overlot de «åfløytauet» til andre fiskere, som deretter dro nota mot land uten at den fisken som var innestengt av «bundingen» fikk muligheter til å unnslippe. Etter hvert som stadig mer av nota nærmet seg land, ble fangsten stadig mer konsentrert, og når den kom inn i strandsonen kunne lågåsilda etter hvert øses opp i trekasser. Da dette fotografiet ble tatt var (fra venstre) Kristian Traaseth, Iver Traaseth, Sverre Jonstuen, Bernt Bråten Kåre Traaseth i ferd med å dra nota mot land I forgrunnen til høyre ser vi akterenden av ei åfløy og noe lengre bak ser vi taket på fiskebua som sto på denne lokaliteten.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo