Notfiske etter lågåsild (Coregonus albula) omkring 1930. Før vannstanden i Mjøsa ble regulert var dette et av de beste fiskevarpene i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Nota ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle b ...
I boka «Mjøsens fisker og fiskerier» (1917) omtaler ferskvannsbiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1867-1941) fisket ved Tråsetsanda slik:
«En av de bedste – for ikke at si den alle bedste – fiskeplads for lagesild er Trosset og specielt Trossetsanden, en under almindelig lav høstvandstand flere hundre meter lang flat sand- eller grusø paa hvis vestre side «Strømmen», den foran oftere nævnte strøm i Laagen, findes. Særlig under rigtig lav vandstand er fisket her udmerket, da man i saa tilfælde faar saa «god tak paa silden». Er vandstanden i elven derimot høi, er silden paa dette sted derimot meget vanskelig at fange. Hvor generende en rigtig høi vandstand er paa denne fiskeplads, vil forstaaes derav, at Trossetsanden i saa tilfælde omtrent helt og holdent forsvinder under vandets overflate. I det mindre elveløp paa sandens østside foregaar intet fiske av betydning.
Under sildens opgang i «Strømmen» vil man ikke sjelden se den gaa og spille i overflaten. Fiskerne holder derfor godt øie med enhver bevægelse i vandflaten, som kan tænkes at være foraarsaket av fisk. Tror man at se et par spillende sild, blir noten øieblikkelig kastet ut, – ti hvor et par sild sees i overflaten, kan der ofte gaa tusenvis dypere nede i vandet – men ikke altid lykkes kastet, her som nede i Mjøsen om sommeren svømmer den nemlig av sted med en kolossal hurtighet til en saa liten fisk at være, og det ikke altid ret imot strømmen.
Sydligst blant de til Trosset hørende varp som fremdeles er i brug ligger Svinerompa-varpet paa Svinerompaøren. Paa selve Trossetsanden findes i alt 5 varp, som alle tilhører gaarden Trosset, nemlig. Yttervarpet (søre Trosset), Sandvarpet, Yttervarpet søndenfor steingarden (nordre Trosset), Midtvarpet og Øvresandvarpet.
Paa vestsiden av elven ret overfor Trossetsanden ligger Sandvarpet, og nordenfor dette igjen paa samme side Rosa-varpet.
Foruten med nøter fiskes lagesilden paa Trossetsanden ogsaa med drivgarn, hvilken fangstmaate for denne fiskeplads vedkommende dog har liten betydning. Paa Trossetsanden er 2 drivgarnpladser. …»
SubjectNotfiske etter lågåsild (Coregonus albula) omkring 1930. Før vannstanden i Mjøsa ble regulert var dette et av de beste fiskevarpene i den nedre delen av Gudbrandsdalslågen. Nota var et finmasket innstengingsredskap. . Nota er et finmasket innstengingsredskap, der «bundingen» er forsterket med hampetau, en «søkketennol» nederst og en «flætennol» øverst. Førstnevnte var, som navnet antyder, utstyrt med søkker, mens flætennolen hadde flyteelementer, noe som skulle få nota til å stå som en vegg i vannmassene. Der flætennolen og søkketennolen møtes i notas tverrender er det festet 40 til 60 meter lange tau. Når nota skulle kastes, ble den lagt i «åfløya», den flatbotnete båttypen som var vanlig i dette området. Noen karer på land holdt i endetauet («stilltauet»), mens «settaren» kastet nota over akterenden («plitten») på båten og «bøleren» først rodde ut fra elvebredden, deretter innover igjen litt lengre nede, slik at nota ble stående som en U i vannmassene. Når bøleren og setteren kom til lands igjen, overlot de «åfløytauet» til andre fiskere, som deretter dro nota mot land uten at den fisken som var innestengt av «bundingen» fikk muligheter til å unnslippe. Etter hvert som stadig mer av nota nærmet seg land, ble fangsten stadig mer konsentrert, og når den kom inn i strandsonen kunne lågåsilda etter hvert øses opp i trekasser. Da dette fotografiet ble tatt var (fra venstre) Kristian Traaseth, Iver Traaseth, Sverre Jonstuen, Bernt Bråten Kåre Traaseth i ferd med å dra nota mot land I forgrunnen til høyre ser vi akterenden av ei åfløy og noe lengre bak ser vi taket på fiskebua som sto på denne lokaliteten.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».