Såkalt «kjell» fra Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen, her fotografert etter at huset ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseums (fra 2003 Norsk Skogmuseums) friluftsmuseum på ...
Såkalt «kjell» fra Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen, her fotografert etter at huset ble flyttet til Norsk Skogbruksmuseums (fra 2003 Norsk Skogmuseums) friluftsmuseum på Prestøya i Elverum. Norsk Skogbruksmuseum fikk reist ei gammel bu og et naust fra innlandsfiskeværet på Fiskevollen ved Sølensjøen i Øvre Rendalen i friluftsmuseet 1957. Museets konservator betraktet imidlertid anlegget som uferdig fordi det manglet en bygningstype i dette miljøet, nemlig en «kjell», et slags stabbur for lagring av fiskeredskap. I 1961 ble planene om å få et slik bygning integrert i det rekonstruerte fiskeværmiljøet på Prestøyas vestside realisert. I 1960 henvendte Anne Stine Ingstad seg til Knut Nordseth (1892-1976) og bød 1 500 kroner for kjellen hans, som hun ønsket å få gjenoppført på Prestøya sammen med bua og naustet. Nordset aksepterte tilbudet.
Kjellen er en rektangulær laftekonstruksjon (515 X 358 centimeter), oppført av malmen fjellfuru. Laftehodene har ovale eller tilnærmet sekskantete tverrsnitt. Rafthøyden er på cirka 210 centimeter og mønehøyden om lag 270 centimeter. Bygningen kviler på steinpilarer under hjørnene, samt under midten av langveggene. Tømmerkonstruksjonen ligger om lag 20-30 centimeter over bakken. Det torvtekte taket er noe utkraget over frontgavlen. Her har laftehodene ujamn lengde.
På Fiskevollen ved Sølensjøen var altså kjellen et lagerhus for fiskeredskap, som måtte ligge tørt og luftig når den ikke var i bruk. Prinsippet minner om det som ble brukt på stabbur nede i bygda. Kjellene var rektangulære laftekonstruksjoner som ble reist på trekabber eller eller forholdsvis høye steinfundamenter som gav bæring i hjørnene. I motsetning til stabburene i bygda hadde kjellene på Fiskevollen ved Sølensjøen aldri to etasjer. Bygningstypen hadde ikke vinduer, men dør i gavlenden, som ofte var utkraget og kunne ha slinder i rafthøyde, der nett og nøter kunne henges til tørk under tak før de ble tatt inn i kjellen for lagring til neste fiskesesong. Derfor skulle inngangsgavlen på denne bygningstypen ligge slik at man fikk mest mulig glede av sola, altså mot sør. På museet ble bygningen liggende noe mer vestvendt.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».