Grøfteplog, en såkalt «Vikeid-plog», montert på en beltetraktor (bulldoser) av merket Oliver. Fotografiet ble tatt under forsøksdrift på skogsmyr i Trysil i Hedmark høsten 1961. ...
Forsker Hans Aamodt ved Norges Landbrukshøgskole har skrevet følgende om Vikeid-plogene i et udatert skriv fra «Institutt for tekniske fag»:
«Vikeidplogen har fått sitt navn etter ...
Forsker Hans Aamodt ved Norges Landbrukshøgskole har skrevet følgende om Vikeid-plogene i et udatert skriv fra «Institutt for tekniske fag»:
«Vikeidplogen har fått sitt navn etter Landbruksteknisk institutts avdeling på Vikeid i Sortland. Avdelingen ble opprettet for å drive kurs i bruk og stell av landbruksmaskiner og anleggsmaskiner for nydyrkning og grøfting. Avdelingen hadde store myrområder, som foruten til anlegg av forsøksfelter med grøfting og nydyrking, også ble brukt til øvelseskjøring for elevene.
Tidligere var det utført en rejke nydyrkningsforsøk på myr, både i Sør- og Nord-Norge. Disse forsøkene hadde vist at det ga store fordeler for bedre grøfting om mest mulig fritt vann var fjernet før endelig grøfting av myra ble utført.
Rektor Kristian Lockert og hans medhjelpere, blant annet Gunnar Dahl, senere rektor ved Kleiva landbruksskole i Sortland, gjorde et stort arbeid ved å utvikle utstyr av foreløpig åpne grøfter på stubbefrie myrer.
Prototypen av Vikeidplogen ble bygd for montering på beltetraktor utstyrt ed brede plankebelter for best mulig flyteevne. Plogen arbeidet til ca. 70 cm dybde og delte torva i grøfteprofilet i to ved hjelp av tre rulleskjær og en midtmontert kniv som gikk helt ned til skjæret. De to torvene som ble skåret ut ble løftet opp og lagt ut på begge sider av grøfta med bunntorva inn mot grøftekanten.
Prototypen ble sendt til Landbruksteknisk institutt på Ås for videre utvikling. Plogen ble prøvekjørt i Furnes allmenning, hvor allmenningsbestyrer Thingstad stilte store myrområder til disposisjon. Resultatet av disse prøvekjøringene var at det ble besluttet å lage to størrelser av Vikeidplogen, VP-55 for 55 cm arbeidsdybde med en mulighet for trekk av hjultraktor utstyrt med belter, og en større plog, VP-85, for montering på beltetraktor. VP-85 ble laget stillbar for ca. 70 og 90 cm arbeidsbredde og for trekk av 8-9 tonns beltetraktorer med ca. 1,1 m. brede plankebelter. Som eksempel på kapasitet med VP-85 montert på en 8 tonns beltetraktor kan nevnes 8 000 m 70 cm dype grøfter på 12 timer. Myrene var stubbefrie.
VP-55 og VP-85 ble i hovedsak bygd som prototyper, men veltefjølene ble bygd slik at torvene ble vendt 270 grader og lagt i god avstand fra grøftekanten, henholdsvis 50-60 cm og 60-70 cm med grastorva inn mot grøfta. Arbeidsmåten til plogene gjorde at grøftene ble rene og lite torv falt tilbake i grøftene. Plogene gjør best arbeid på stubbefrie myrer.
Vikeidplogene er blitt lite brukt til foreløpig grøfting på dyrkingsmyrer, da den finske KoPo-fresen senere ble tatt i bruk her i landet. KoPo-fresen arbeider til større dybde enn plogene og gir dermed en bedre foreløpig tørrlegging før endelig grøfting. En annen fordel med den er at den også kan skjære gjennom stubber og læger i myra. Dette går best om det er tele i myra.
Vikeidplogene er mest brukt til tørrlegging av trebare myrer i forbindelse med skogplanting. Det er store arealer, særlig i Hedmark og Oppland, som er tørrlagt ved hjelp spesielt med VP-55 montert på firehjulstraktor utstyrt med helbelter og dobbelt sett bremser, for lettere styring. En plog ble bygd om med hydraulisk drift av midtre rulleskjær for bedre skjæring av tykke lag med mose og lyng. Plogen ble etter bruk her i landet solgt til Færøyene.»
SubjectGrøfteplog, en såkalt «Vikeid-plog», montert på en beltetraktor (bulldoser) av merket Oliver. Fotografiet ble tatt under forsøksdrift på skogsmyr i Trysil i Hedmark høsten 1961. Dette bildet er tatt skrått bakfra. Plogen hadde en kraftig stålås med tre skiveristler i front. Ristlene skulle splitte torva framfor plogen. Den midtre var fastmontert, sideristlene var stillbare. Sjølve plogen besto av skjær, ledeplan og veltefjøler. Plogdelen var festet til åsen ved hjelp av en kraftig stålbolt, og hadde dessuten en stillskrue, slik at en kunne regulere hvor djupt det skulle pløyes. Hans Aamodts omtale av Vikeid-plogen er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er hentet fra ei samling som er skapt av og har tilhørt Det norske Skogforsøksvesen (1917-1972), Norsk institutt for skogforskning [NISK] (1972-2006) og Norsk institutt for skog og landskap (2006-) på Ås i Akershus. Tore Vik, som gjennom mesteparten av sin skogfaglige karriere var forsker ved de nevnte institusjonene, tok kontakt med Norsk Skogmuseum om arkivene etter virksomheten i 2007, året etter den gang siste omorganisering av virksomheten. De gamle arkivene med dokumenter og fotografier fra Avdeling for driftsteknikk forekom ikke den nye ledelsen relevante, og det ble reist spørsmål om Riksarkivet i Oslo eller Skogmuseet i Elverum kunne bidra til bevaring. Museet sa seg villig til å påta seg denne oppgaven. Avtale om overtakelse av fotoarkivet ble inngått i 2008. Materialet består av positivkopier i brevordnere, film i konvolutter og dias. Til sammen anslås det å omfatte cirka 27 000 opptak, i hovedsak fra perioden 1947-1990. Mye av materialet er fra prosjekter Avdeling for driftsteknikk har hatt i norsk skogbruk, men en god del er også fra reiser professor Ivar Samset gjorde som leder for den internasjonale skogforskningsorganisasjonen IUFRO (International Union of Forest Research Organizations). Kvaliteten på opptakene er varierende.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».