Knudtzongården, opprinnelig Kaasbøls gård, matrikkel nr. 111, Storgata 15-17, 1908 Gården sees fra baksiden. I forgrunnen sees nedgangen fra gaten til husets bakside. Til høy...

About the object

• IdentifierKMb-1982-024.0192
• Specific subject termsBolig Bygning kjøpmannsgård Hus
• Subject

  Knudtzongården, opprinnelig Kaasbøls gård, matrikkel nr. 111, Storgata 15-17, 1908

  Gården sees fra baksiden. I forgrunnen sees nedgangen fra gaten til husets bakside. Til høyre er bygningens hovedfløy med dekorativ inngangsdør. Om denne gård meddeler i 1911 den 83-årige frk. Thronæs som husker tilbake til 1830-tallet: ”Selve bygningen, slik som den sees på bildet, har ikke undergått forandring unntatt at den siste N. H. Knudtzon bygget ny trapp og kontorbygning foran huset mot sjøen.» (Et trinn av Knudtzons sjøtrapp er i dag hvilebenk ved Sildegutten på Piren.)

  Søylene og trappen som fører ned fra gaten er nye. Trapp var det også før, men den var mye tarveligere. Der har alltid vært en gjennomgang tvers gjennom første etasje til døren på husets forside mot sjøen (jfr. Lossiusgården på Innlandet, som har to slike gjennomganger.) Rominndelingen er slik den alltid har vært. Den første etasje av fløyen lengst til venstre på bildet har alltid vært ildhus; ovenpå dette er værelser som var bolig for de eldste ugifte kontorister i den siste N. H. Knudtzons tid. Tidligere bodde ugifte senior-kontorister på kontorloftet nede ved sjøen. Det var nemlig alminnelig at de øverste ugifte kjøpmannskontorister bodde i sjefens gård. Dette var en del av deres inntekt, og de spiste da altid ved sjefens bord. Spiseforretninger og restauranter fantes ikke i byen før utpå 1900-tallet.

  Fra utgangen ved kjøkkenet gikk den lange «Vektergangen» rundt på baksiden av huset og fortsatte mellom hovedfløyen opp langs bryggen til sjøtrappen. Dette var veien for arbeidsfolk og folk som skulle til kaien og kontoret og som sjenerte seg for å gå gjennom gangen i hovedfløyen. Den ytre gangpassasjen ble også brukt av gatevekterne.

  I bryggen var det en liten ”krambod”, hvor den siste N.K. Knudtzon solgte kolonial- og husholdningsvarer til sine arbeidere. Det var en tarvelig utstyrt butikk. Til gården hørte ikke stabbur, men fjøs. I haven bak huset var det et geithus. Denne lysthaven/festplassen har alltid vært her (fram til Grand Hotell bygde ut på 1980-tallet). I fjøset holdt den siste N. H. Knudtzon 8-10 kyr. Gårdens engløkke lå ute ved det nåværende sykehus.

  Den fantastiske NICOLAY HEINRICH KNUDTZON III; rollemodellen for ”Kristiansundskongen” i «byoperaen» Donna Bacalao:

  ”Det kan vel med Sandhed siges, at Nicolay Knudtzon er en af dem, der i første Række har bidraget til, at Christiansund fra en liden Flække er voxet op til at blive en af Landets større Byer.” – Fra ordfører Lars Gustav Aas’ tale ved begravelsen 11.2.1895 .

  ”Man har brukt uttrykket genial om ham, ordet handelsgeni, og han hadde ogsaa evnen til koncentration, en voldsom hensynsløshet overfor konkurrenter, en enestaaende arbeidskraft, en klar intelligens, en ubøielig energi, omtanke og fremsyn. Det kom ikke av tilfældig intuition, men utsprang av et likefrem fænomenalt kjendskab til branchen, av solide kundskaper og en sikker, koldblodig beregning. (…) Mere end noen anden drev han Kristiansund frem. (…) Han var paa engang en ættehøvding for et middelaldersamfund, en grand seigneur fra det 18de aarhundrede og en repræsentant for den nye verdenshandels epoke og den hensynsløse frie konkurranse-tid. ” - Professor Jacob S. Worm-Müller i ”Den norske sjøfarts historie”, bind 2.1., 1935

  ”Konsul Knudtzon hadde en sjelden evne til å omgås så vel fiskere som alle andre han kom i berøring med.” – Fisker Peder Grønvig, Ekkilsøya, 1904.

  ”Han vil mindes med Tak og Erkjentlighed af de mange fattige, der hos ham har faat Brød, mindes af dem, han har skaffet Arbeide, mindes af vor Handelsstand som en Banebryder og et Eksempel – mindes af den hele By for et langt Livs trofaste Arbeide.” – Fra Romsdals Amtstidendes nekrolog 1895.

  ”For noget over 50 år siden, da jeg etablerede mig med aldeles liden Formue, var Udskibningen af Klipfisk i Kasser ganske ukjendt. (…) Disse Afskibninger vare i Begyndelsen næsten alene til Havana og var meget risikable, og jeg tabte paa min første Ladning til Havana næsten Fiskens hele Beløb, idet jeg kun fik saameget, som de tomme Kasser vare værdt. (…) Disse Forretninger vare alle for egen Regning og bragte mig store Avancer – en enkelt Gang samtidigt 40 000 Kroner paa en Ladning i Havana og lign. Sum paa en Ladning til Montevideo og Buenos Ayres. Ved at have saadanne Forretninger næsten alene herfra i et halvt Snes Aar havde jeg Anledning til at tjene en Mængde Penge. (…) Vi have vore Agenter i hele Europa – saavel i de klipfiskconsumerende Lande som paa alle de største Handelshovedsteder, der arbeide paa Amerika for at sælge vor Klipfisk. (…) Al Fisk for oversøiske Steder maa tørres paanyt, idet den maa opsorteres til de forskjellige Markeder og indpakkes paa de forskjellige Maader dels i Kasser af Træ eller Blik og dels i Bunter, og al benløs Fisk maa opskjæres og indpakkes i en Mængde forskjellige Slags Indpakninger, idet alt Affald opkoges til Lim og bruges paa andre Maader, og der maa oparbeides en stor Mængde Kasser til de forskjellige Varers Emballage, og man kan under disse Forholde sige, at der i Regelen er Arbeide at faa for Mænd, Kvinder og Børn i det hele Aar igjennem saameget man vil have og især i godt Veir, og at der for Arbeidsbeskjæftigelse ikke kan være et bedre Sted end her.” - N.H. Knudtzon 1890

  ”Den overordentlige Rolle, Fiskerierne og deres Afskatning spiller i vor Statshusholdning, vilde de neppe havt, hvis der ikke havde været Foregangsmænd som Knudtzon, der med Sansen for, hvor der skulle virkes, forbandt Evnen og Viljen til at sætte noget ind paa et ofte voveligt Foretagende." – Ole Furu 1888

  ”Han blev en storkjøpmann av europeiske dimensjoner og hans navn lyser med eventyrets glans langt utenfor denne bys grenser og vil nok neppe bli stillet i skyggen av noen så lenge byen består. ” –E. Thurn Christensen, Rp 26.6.1937

  Nicolay Heinrich Knudtzon III , ofte bare kalt NHK; født 26/1 1816, død 28/1 1895, var spansk (fra 1838), brasiliansk (fra 1852) og russisk (fra 1873) visekonsul, storkjøpmann og skipsreder i Kristiansund. Han var født her i byen, oppvokst i romslige kår med en ressurssterk og særpreget far . NHK III fikk sin første skoleutdannelse ved Skiens lærde skole, som da under rektor Knud Ramshard Ørns ledelse var særlig ansett. Han gikk der sammen med sin eldre bror Harald (seinere kammerherre og justitiarius) og en fetter fra Trondheim, Hans Nicolay Knudtzon (seinere jurist). Derpå fulgte handelsskole i Eckernförde i det sørøstlige Schleswig, som da hørte til Danmark og der moren Catharina født Stuhr (1795-1872) hadde slektninger, antakelig familiene Markworth og Stuhr. Senere utvidet han sin merkantile innsikt ved å arbeide i handelshus i Tyskland og Spania. Han ble som 21-åring kalt hjem for å lede familiefirmaet på sin mors vegne da hans far døde i 1837. Han overtok handelshuset 1841, i en periode med ”lett depresjon” i byens næringsliv. Egil Husby (1985) gir oss følgende statistikk for året 1845: Kristiansund hadde da ca 215 håndverksmestere, svenner og læregutter, av en mannlig befolkning på 1498 menn og 606 gutter. Folketellingen 1855 sier totalt 4290 innbyggere, som ble mer enn doblet i 1890. Det var to reperbaner, et garveri, et pottemakeri og et brenneri. Antall håndverkere i byen var innen år 1900 firedoblet.

  Knudtzon står som den fremste representant for de slekter av sønderjydsk opphav som gjennom hele 1800-tallet satte sitt preg på Kristiansunds økonomiske og sosiale liv. Knudtzonslekten kommer opprinnelig fra Sønderborg på øya Als.

  NHK III arvet i 1841 en rekke landeiendommer etter sine foreldre, og av disse beholdt han livet ut følgende: matrikkelnummer (m.nr.) 111 (Knudtzongården), m.nr. 287-288 (Nergaten), og m.nr. 511 (Frueenget, den seinere sykehustomta). M.nr. 296 Dybmyren solgte han allerede 22.8. 1842. Han ervervet selv 21.9. 1844 m.nr. 315 og 316; Leslieeiendommen på Innlandet, 7.2. 1857 m.nr. 187 og 188 Devoldholmen og i 1859 også m.nr. 186 naboeiendommen Knudtzonholmen (iflg. Thurn- Christensen).

  -- Katalog over bilder av eldre gateparti, bygninger og bygningsdetaljer i Kristiansund.
  Bildene er bekostet av Det Kulturhistoriske Lag (DKL)og med bidrag av Kristiansund Sparebank og fru Caroline Knudtzon. Ført i protokoll av overlærer Wilhelm Lund. Foto hovedsakelig utført av fotograf Ole Olsen Ranheimsæter dersom ikke noe annet er anført. Tegninger utført av billedhugger J. Johnsen og Ole Ranheimsæter.
  DKL - er en forløper for Nordmøre Historielag, i tett samarbeid med Kristiansunds museum.
  Nr. 192 Fugleperspektiv på Fru Knudtzons gaard matr. 11, Storgaden, Kirkelandet. Fot. for D. K. L. 1908.
  Fra Nordmøre Museum sin fotosamling.

• Type Photograph