"Mosesbautaen" på Parkhaugen/Lyhshaugen i Kristiansund, til minne om Eidsvollmannen fra Kristiansund John Moss. Statuen ble avduket av byens ordfører Ivar Sundet 17 mai. Bildet er ...

About the object

• IdentifierKMb-1943-000.0607
• Specific subject termsMinnesmerke bautastein mosesbautaen
• Subject

  "Mosesbautaen" på Parkhaugen/Lyhshaugen i Kristiansund, til minne om Eidsvollmannen fra Kristiansund John Moss. Statuen ble avduket av byens ordfører Ivar Sundet 17 mai. Bildet er trolig datert sent på 1914.

  Tidstavle John Moses: 1781 født i Kristiansund (Christiansound, skrev familien)
  1789 og 91 halvbrødrene Thomas og Isaac født; arvinger til farens handelshus
  1794-99 på skole i England
  1801 løytnant, konfirmert på Grip, sønn med Anne S Christiansen, dyrt forlik
  1802 borgerbrev, reder, bygger den seinere Clausengården i Storgata
  1804 gift med Anna Holck Tordenskiold, sønnen Isaac
  1805 operasponsor
  1806 utruster 23 skip
  1807 eier byens dyreste bygning
  1808 Slaget på Christiansunds Red; hans kofferter står sentralt. 50 rd til de sårede.
  1809-10 reise til København og Göteborg. Epidemi i Kristiansund
  1809-12 stor profitt på lisenshandel med England, utsteder egne pengesedler
  1810 bygger skonnert på Innlandet
  1810-14 svensk borger, i hemmelighet
  1813 eligert mann da byens kornlagre stormes av sultne bønder
  1814 med på riksforsamlingen på Eidsvoll
  1815 eier 1/3 av byens handelsflåte
  1816 bor i Paris
  1818 gir 1000 rd til et norsk universitet
  1818-24 konkurs, skifterett, auksjon
  1820 skilt, to sønner blir med til London, kona blir hattemaker
  1821 i Norge, Kristiansund og Trondheim
  1824 boet avsluttes, men farens gamle firma drives videre av Isaac og Thomas
  1849 dør i London

  BILDER: se Kristiansunds historie bind 3 side 657 og 737 Parkhaugen

  Til 17. mai 1914 reiste byens borgerskap en bauta over ham på Parkhaugen, som nå fikk navnet Kong Christian Frederiks plass, til minne om begivenhetene i 1814. Dette navnet fikk vel aldri noe særlig fotfeste, mens Moses plass er blant de kjære gamle stedsnavn enhver Kristiansunder straks kjenner igjen. Bekransningen av Eidsvollsmannen på nasjonaldagen fikk imidlertid en bråstopp da arbeiderbevegelsen som følge av allmenn stemmerett fikk det politiske overtaket i byen. Først i vår egen tid er det igjen blitt stuerent å hedre en representant for overklassen, ”finingan”, arbeidskjøperne som stakk av med profitten fra klippfiskhandelen, men som tross alt var selve forutsetningen for at industrien ble etablert her.

  Kilder:
  Arne Odd Johnsen og Knut Bryn i Store norske leksikon/Norsk biografisk leksikon
  A O Johnsen: Kristiansunds historie II-V og Av Mosesfamiliens skriftlige etterlatenskaper, Årsskrift for Nordmøre historielag 1948.
  Randi Holden Hoff: ”Avlet i synd og ondskap”, om fødsler i Kristiansund 1742-1801, Tingbokprosjektet 1996
  Egil Husby: De eligerte menn i Kristiansund. Årbok for Nordmøre 1993
  Olaus Schmidt: utredning om familien Moses og brev fra Mosesfamilien i USA, avskrifter hos Olaf Yderstad (bd 5:86ff), Nordmøre museums arkiv
  Ludvig Daae: Bidrag til Christianssunds historie indtil 1814; Historisk Tidsskrift, 1892
  Einar Thurn-Christensen: notater om familien Moses, Kristiansund Folkebibliotek
  Nordmøre museums fotosamling

• Type Photograph