Byre bru, oftest kant «Sundbrua» over Gudbrandsdalslågen ved tettstedet Vinstra. Den første brua på dette stedet skal ha vært bygd i midten av 1860-åra. Sannsynligvis er det denn...
SubjectByre bru, oftest kant «Sundbrua» over Gudbrandsdalslågen ved tettstedet Vinstra. Den første brua på dette stedet skal ha vært bygd i midten av 1860-åra. Sannsynligvis er det denne brua vi ser på dette fotografiet, med gråsteinsmurte steinkar i elveløpet med en kjørebane som besto av bjelker med understøtning av tømmer fra avsatser på brukarene. Brua hadde kvitmalt trerekkverk. Brukarene bar også stolpene som førte strøm på tvers av elveløpet. Denne brua ble ombygd og fikk en fagverkskonstruksjon av jern i 1934, antakelig for å kunne tåle trafikk av stadig større biler. Ei ny bilbru av betong like nedenfor denne ble bygd i 1985-86. På vestsida av Lågen ser vi spiret på Sødorp kirke rage over tretoppene. Dette kirkebygget ble reist i 1752 i Sødorp-grenda, som ligger på Lågens østside, litt lengre sør, men ble flyttet til det stedet den ligger i dag i 1910. I bakgrunnen ser vi Feforkampen (litt til venstre) og Kongslikampen. Framfor Kongslikampen ser vi Vinstradalføret.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet som ble skapt av Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering uføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
En kopi av dette fotografiet er innlimt i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 59 (bilde nr. 89).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».