Myrgrøfting med såkalt «Vikeid-plog» i Bergeberget i Elverum sommeren 1964. Fotografiet er tatt fra en posisjon over den nypløyde grøfta, som hadde plan botn og utoverskrånende si...
I 1958 publiserte fagtidsskiftet «Norsk Skogbruk» følgende lille artikkel om Vikeid-plogen:
«Grøfteplog fra Nord-Norge.
En ny grøfteplog er produsert ved Landbruksteknisk Institut ...
I 1958 publiserte fagtidsskiftet «Norsk Skogbruk» følgende lille artikkel om Vikeid-plogen:
«Grøfteplog fra Nord-Norge.
En ny grøfteplog er produsert ved Landbruksteknisk Institutts maskinprøvebruk i Sortland. Det var rektor Lockert som kom med ideen, og stud. agric. Gunnar Dahl som arbeidet videre med utformingen.
Plogen festes direkte til trakorens hydraulikk ved vanig 3-punkts opphengning. Den veier 700 kg, og den tar opp en grøft som er 70 cm dyp, 70 cm bred i dagen og 30 cm i bunnen.
Prinsippet for plogen er at hele fura skal skjæres løs før den løftes opp og legges til side. Det skjer ved 3 skiveristeler, - en i midten og en på hver side. Et kraftig skjær løser torven i bunnen. Veltefjølene kan om nødvendig forlenges, slik at velta blir skjøvet lenger ut til siden.
Plogens konstruksjon gjør at den setter nokså store krav til marken. Best arbeider den i ren grasmyr, men den rår med den del stein og stubber, som kan løftes opp ved hjelp av hydraulikken.
På den beste marken er det tatt opp 1 200 m. grøft i timen, og en gjengs prestasjon er 5-600 m. Trekkraften har vært en 6-tonns bulldozer.
Plogen vil ha et nokså begrenset arbeidsområde i skogbruket, men der den går, kan den sikkert konkurrere med de øvrige grøftemaskinene. Det er mulig at konstruksjonen bør forandres noe når den skal brukes til åpne grøfter. Som den nå er, blir grøftekantene noe bratte, og det kan være vanskelig å få dem til å holde. På den andre siden vi kantene stå bedre når de er skåret ut enn når de er presset til side, slik det ofte skjer ved de vanlige grøfteplogene.»
SubjectMyrgrøfting med såkalt «Vikeid-plog» i Bergeberget i Elverum sommeren 1964. Fotografiet er tatt fra en posisjon over den nypløyde grøfta, som hadde plan botn og utoverskrånende sideflater. Vi ser plogen og beltetraktoren som trakk den bakfra. I dette tilfellet ble det brukt en traktor med overbygg («hytte») som føreren satt i, noe som på ingen måte var standard i midten av 1960-åra. Bildet viser også hvordan plogen hadde veltet torva fra myra opp i lange strimler parallelt med, men cirka en halvmeter fra grøftekantene. I disse skulle det etter hvert plantes granplanter, som dermed ble stående høyt i forhold til grøfta som skulle drenere bort vann som ellers ville vært sterkt veksthemmende. Vikeid-plogen ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Den ble produsert i to utgaver. Den største – «VP-85» - kunne arbeide seg 80-90 centimeter ned i myra. Den minste hadde typebetegnelsen «VP-55», antakelig fordi den kunne ta opp grøfter som var en drøy halvmeter djupe. I torvmyrer der plogen ikke støtte på stein, stubber eller rester av gamle trær, kunne man med dette redskapet opparbeide 3-400 meter med grøft i timen. Da dette fotografiet ble tatt sto skogfunksjonæren Truls Gramm sto ved grøftekanten og pekte mot plogen. På motsatt side av grøfta fulgte to gutter interessert med, mens maskinføreren satt på traktoren med ansiktet bakovervendt. Truls Gram kom til Hedmark i 1962 og de fire første åra arbeidet han spesielt med grøfting og gjødsling. Fra 1966 gikk han over i en fylkesskogmesterstilling med bredere ansvar for biologiske problemstillinger.
Dette fotografiet er tatt av Kjell Søgård, som i fra midten av 1950-åra til han tidlig i 1970-åra ble alvorlig sjuk og døde, var fotograf med avisa Østlendingen som hovedoppdragsgiver. Søgård leverte også film og bilder til Norsk Skogbruksmuseum. Han gjorde blant annet opptakene til kulturhistoriske dokumentasjonsfilmer om eikebarkfletting (1965), grindalsfluefiske (1966), hankekjøring av tømmer (1967) og tømmerfløting i Arendalsvassdraget (1970). Søgård leverte dessuten stillfotografier til museets utstillinger og publikasjoner. Hans personlige interesser var sammenfallende med museets tematikk. Alt fra ungdomsåra var Kjell Søgård en ivrig jeger, og som voksen jaktet han elg, rein, rådyr, småvilt og fugl. Etter hans død overlot kona Jenny og dattera Vera negativarkivet etter Kjell Søgård til Norsk Skogbruksmuseum (som fra 2003 har vært drevet under navnet Norsk Skogmuseum). Materialet ble forsvarlig arkivert i museets magasin, men det var i mange år lite brukt. I samband med forberedelsene til den nye basisutstillingen om jakt, ferskvannsfiske og sanking («Tråkk i mangfoldig natur», 3. byggetrinn) ble Søgård-samlinga gjennomgått, og man fant mange motiver som ble brukt i utstillingen. Vi oppdaget også en god del andre kulturhistorisk interessante motiver, som ble skannet og registrert i museets elektroniske fotodatabase. Det vil imidlertid ta lang tid før hele Søgård-samlinga er å finne i denne databasen (BB 2016).
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».