Tømmerkjøreren Jørgen Larsen (1919-1988) fra Hernes i Elverum. Fotografiet er tatt vinteren 1971, da Larsen hadde kjøreoppdrag i Stavåsen. Her sto kjørekaren ved hodelaget på hes...

About the object

• IdentifierSJF.1996-01505
• Avbildet personLarsen, Jørgen (1919 - 1988)sikker
  • Adresse,Hernes
  • ProfessionSkogsarbeider
  • GenderMann
  • NationalityNorsk
  • DigitaltMuseumSearch in «Larsen, Jørgen»
• Avbildet stedNorge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Strandbygda Stavåsen
• Specific subject termsLunnedrag Lunning Hest Seletøy Drakt Arbeidsliv
• SubjectTømmerkjøreren Jørgen Larsen (1919-1988) fra Hernes i Elverum. Fotografiet er tatt vinteren 1971, da Larsen hadde kjøreoppdrag i Stavåsen. Her sto kjørekaren ved hodelaget på hesten og kjælte litt med den, før de skulle videre etter neste vending. Larsen var arbeidskledd, slik det høvde seg for en kjører på seinvinteren, med mørk vadmelsbukse, lys vindjakke, skjoldlue på hodet og langskaftete gummistøvler på beina. Han hadde ikke votter på seg, men det ligger et par arbeidshansker som han antakelig brukte under lessing i baret bak ham. Hesten hadde arbeidssele. Det var seletøyet som gjorde det mulig å trekke, bremse og rygge med hesten. Denne hesten har bogtresele med ei stoppet ringpute, som er tredd over hodet på dyret slik at den ligger an mot nakken og bringen på trekkdyret. Derfra går det kraftige drotter (draglær) til orringen, som er plassert i krysningspunktet mellom bukgjorden, bærereimene fra høvret og bakselen. Bakselen, som ble ført horisontalt fra orringene bakover sidene og rundt øvre del av lårene, var nødvendig for at hesten skulle kunne «holde igjen» i utforbakker. Hesten ble styrt ved hjelp av tømmer, som er forankret i et munnbitt. Tømmene ble ført gjennom ringene på høvret, og de var så lange at kjørekaren kunne betjene dem fra en posisjon bak bøyledraget. Bøyledraget besto av dragarmer av tre med ei omvendt U-formet jernbøyle som «bank» (forbindelsesledd) mellom de bakre delene av trekkstengene. Disse er beslått på undersida, slik at de fungerte som meier. Jernbøyla var utstyrt med jernlenker (snarelenker) som stokkendene ble stroppet i, slik at det bare var bakendene som ble slept på bakken. Bøyledraget ble vanlig i norsk skogbruk i åra etter 2. verdenskrig, fortrinnsvis til lunning (tømmertransport over korte avstander i skogen).
• Type Photograph