Snekkerverkstedbygningen ved Torp Brug AS i Borge i Østfold. Mens de fleste av fabrikkbygningene på Torp ble reist i perioden 1907-1910, ble snekkerverkstedet bygd like etter 2. v...

I 1863 kjøpte Truels Madssen Wiel i handelshuset Wiel & Co. i Fredrikshald (Halden) den militære embetsgarden Søndre Torp i Borge, med sikte på å ekspandere firmaets trelastproduksjon med ei dampsag ved Glomma, like ovenfor Fredrikstad. Denne byen var med Glomma som transportåre for tømmerråstoffet og med dampmaskiner som drivkraft for sagbrukene i ferd med å bli Norges viktigste produksjonssenter for trelast. Wiel-familien kjøpte også en del mindre, tilstøtende eiendommer på begge sider av Glomma, for å sikre seg tomtearealer og strandrettigheter til å bygge et dampsagbruk med gode landingsmuligheter for fløtingstømmer. Bruket, som lokalt ble kalt «Wiel-saga», kom i gang i 1865. Anlegget hadde tre oppgangssager og to høvler, og drev en ganske betydelig eksporthandel. I 1895 overtok ei gruppe trelasthandlere i Fredrikstad denne bedriften med tomter, produksjonslokaler og arbeider- og funksjonærboliger for til sammen 100 000 kroner. Dermed skiftet selskapet etter hvert navnt til «Torp Brug». Den største aktøren i det nye driftsselskapet var firmaet And. H. Kiær & Co. Ltd. Det var lederen i dette selskapet, Elias Kiær, som etter noen år med sagbruksdrift på Torp tok initiativ for å supplere den trelastproduksjonen familieselskapet allerede hadde i Fredrikstad-regionen med en papirfabrikk. Den endelige beslutningen om dette ble tatt i 1907. Fra da av tok det om lag tre år å bygge fabrikken, som etter planen skulle få en årsproduksjon på om lag 6 000 tonn kraftpapir i året, fordelt på tre papirmaskiner, en yankeemodell og to fourdriniermaskiner. Fabrikken gikk godt i startfasen. Tømmerråstoffet var billig, og fabrikken lå gunstig til ved Norges betydeligste fløtingsvassdrag, der And. H. Kiær & Co. Ltd. også fikk transportert virke fra egne eiendommer i skogbygdene oppover i Solør og Østerdalen. Alt i 1912 vedtok styret i driftsselskapet at Torp Brug skulle utvides, slik at anlegget fikk en driftskapasitet på 10 000 tonn kraftpapir i året. Det store krakket som inntraff etter 1. verdenskrig - i 1920-21 - førte imdlertid til problemer, både ved at markedet for produktene utviklet seg negativt, og ved at et par av de aktørene som hadde investert i Torp Brug sammen med And. H. Kiær & Co. Ltd. gikk konkurs. Dermed ble kreditorene, i første instans Fredrikstad Privatbank, seinere Norges Bank, aktører i den strategiske ledelsen. Til tross for de dårlige tidene, ble det faktisk investert i mer teknisk utstyr og større produksjonskapasitet. Utbyttet ble imidlertid ikke som forventet, og i 1926 overtok And. H. Kiær & Co. Ltd. praktisk talt alle eierinteressene i Torp Brug. Under ledelse av den dyktige ingeniøren Kristoffer Mørch ble det investert i et blekeri, som gjorde Torp Brug istand til å levere kvitt kraftpapir, et produkt bedriften ble spesielt kjent for. Fabrikken produserte også hartsfolje og terpentin. Men hovedproduktet var stadig kraftpapir, og i 1930-åra nådde årsproduksjonen bortimot 20 000 tonn. I begynnelsen av 1950-åra sysselsatte Torp Brug om lag 350 arbeidere. I 1954 ble bedriften åsted for en arbeidskonflikt som ble både hard og langvarig, blant annet fordi bedriftsledelsen sa opp en fagforeningsleder, noe som provoserte fagorganiserte i hele det norske industrimiljøet. Streiken inntraff midt i en moderniseringsperiode på Torp Brug. Etter 2. verdenskrig investerte Kiær-familien i modernisering av fabrikkanlegget på Torp med sikte på å heve produksjonskapasiteten. Det ble reist nytt blekeri og nytt kokeri i 1950. Fire år seinere sto en ny verksted- og lagerbygning ferdig, og i den var det innredet sanitæranlegg for arbeiderne. Et nytt sodahus var også under bygging. I 1955-56 fortsatte moderniseringa med bygging av et nytt, stort lutkokeri, flissilo, kontinuerlig mikseri og en ny papirsal, hvor det ble plassert en stor Yankee-maskin. Dermed kunne årsproduksjonen økes til 30 - 35 000 tonn kraftpapir, om lag det dobbelte av hva den hadde vært ti år tidligere, og bemanninga økte til bortimot 500 ansatte. De store moderniseringsarbeidene hadde imidlertid tæret hardt på reservene i eierselskapet And. H. Kiær & Co. I 1957 inngikk dette selskapet et industrielt samarbeid med den store treforedlingsbedriften A/S Borregaard i Sarpsborg, og i 1961 overtok A/S Borregaard 77 prosent av aksjene i Kiær-selskapet. Borregaard satset ikke på modernisering og videreutvikling av virksomheten på Torp. I 1972 ble det bestemt at produksjonen der skulle stanses. Dette rammet 350 arbeidere, men mange av dem fikk fortsette som papirarbeidere ved Borregaards hovedanlegg eller i emballasjeproduksjonen ved Glomma Papp i Sarpsborg. Fabrikkbygningene på Torp ble etter dette stående tomme i mange år, før de ble jevnet med jorda.

Collapse text