Etnologen Åsmund Eknæs, fotografert sittende inne i et saghus i Hordaland. Eknæs satt på sagbenken og noterte i feltdagboka si, med et kamera hengende rundt halsen. Han var kledd...

Den 28. juli 1981 publiserte museumsbestyrer Tore Fossum følgende minneord om Åsmund Eknæs i lokalavisene:

«Åsmund Eknæs døde 25. juli [1981], bare vel 40 år gammel. Han var midt oppe i et aktivt og skapende arbeid, både i hjemmet og i sin stilling som konservator ved Norsk Skogbruksmuseum da sykdommen rammet ham.

Åsmund Eknæs ble ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum 1/9 1972 og som konservator fra 1/9 1974. I sin studietid før 1972 var han også temporært knyttet til museet i noen år.

Han hadde magistergraden i etnologi på et emne fra ferskvannsfiskets kulturhistorie og var leder for den kulturhistoriske fiskeavdelingen ved museet. Han hadde det faglige ansvaret for oppbyggingen av denne avdelingen og også for museets våpenhistoriske utstillingen. Den siste utstillingen han gjennomførte var en utstilling om norsk knivtradisjon. Han var i gang med forskningsoppgaver på mange felt, og med sin spesielle legning, sin interesse og sitt engasjement for oppgavene, ville mye ny kunnskap ha kommet for dagen om han hadde fått fortsette sitt arbeid. Men han rakk å gjennomføre mye, og norsk kulturvern og museumsvesen har mye å takke Åsmund Eknæs for.

Eknæs har skrevet mange artikler, først og fremst med emner fra fiske, men også artikler med skogbruk- og jakthistorisk karakter, og han har utgitt boka «Innlandsfiske» i serien Norsk Kulturarv.

Åsmund Eknæs var en god kollega og venn og usedvanlig fin å samarbeide med. Ved siden av at han hadde meget stor faglig innsikt, var han alltid hjelpsom og forståelsesfull overfor andre og fikk tingene på gli. Han var et fint og helstøpt menneske med godt humør og hadde naturlig nok mange venner og en stor kontaktflate.

Når en så ung person som Åsmund Eknæs, som hadde så mye å gi og betydde så mye i venne- og kollegaflokken, plutselig går bort, føles det ubegripelig meningsløst.

Vi har gode og rike minner om et menneske som vil stå som eksempel for oss. Vi takker for alt hva Åsmund Eknæs har betydd, både som kollega og venn, og lyser fred over hans minne.»

Åsmund Eknæs var sønn av Helene og Hans Eknæs. Han vokste opp ved tettstedet Krokstadelva i Nedre Eiker i Buskerud. Eknæs studerte fagene nordisk arkeologi, folkeminnevitenskap og etnologi ved Universitetet i Oslo. Studiene ble avsluttet i 1972 med ei magistergradsavhandling i etnologi som fikk tittelen «Det tradisjonelle laksefisket i Drammenselva» og prøveforelesning med skogbrukshistorisk tematikk. I studietida tilegnet Eknæs seg faglig praksis, først ved å delta i arkeologiske undersøkelser i Rana (registrering), på Hardangervidda (mer registrering) og Jan Mayen (utgravning). Deretter ble det museumspraksis på Norsk Folkemuseum og Norsk Skogbruksmuseum, hvor han lærte de kulturhistoriske museenes katalogiserings- og registreringsprosedyrer og fikk delta i utstillingsprosjekter og dokumentasjonsarbeid. Kontakten med Skogbruksmuseet ble sannsynligvis etablert fordi daværende konservator og museumsbestyrer Tore Fossum var opptatt av å rekruttere nye fagfolk som kunne arbeide med temaene skogbruk, jakt og ferskvannsfiske i etterreformatorisk perspektiv. Fossum ble i flere tilfeller både hjelpeveileder og ekstern sensor for slike kandidater. Etter avlagt magistergradseksamen hadde Eknæs et sommerengasjement som Tromsø museums kulturvernkonsulent på Svalbard, før han påfølgende høst ble ansatt som vitenskapelig assistent ved Norsk Skogbruksmuseum. To år seinere ble han vurdert for konservatorkompetanse av en kommisjon bestående av tre mer erfarne kolleger som var oppnevnt av henholdsvis Norske kunst- og kulturhistoriske museer, Foreningen for vitenskapelige tjenestemenn ved museene og Norsk Skogbruksmuseum. Kommisjonen påpekte at Eknæs’ vitenskapelige produksjon på dette tidspunktet var tematisk smal (ferskvannsfiske), men at magistergradsarbeidet holdt høy kvalitet og at kandidaten hadde vist allsidighet i sin faglige praksis. Følgelig ble han kjent kvalifisert for konservatortittelen. Eknæs fortsatte sitt arbeid ved Norsk Skogbruksmuseum, med samlingsforvaltning, dokumentasjonsprosjekter og utstillingsarbeid som sentrale oppgavefelt. Ved siden av temafeltet ferksvannsfiskets historie, hvor han hadde markert seg som en kompetent forsker, var han spesielt opptatt av norske knivmakertradisjoner. Eknæs bidro også med artikler til museets årbøker og andre publikasjoner. I 1970-åra var grunnfagstilbudet i etnologifaget ved Universitetet i Oslo ikke bare en plattform for videre akademiske studier av norsk folkekultur, men også et undervisningstilbud som skulle kvalifisere for formidlerstillinger i de kulturhistoriske museene. Følgelig omfattet timeplanen innføringsforelesninger om en rekke empiriske emner, blant annet ferskvannsfiske. Her var det Eknæs som var foreleser. En noe utvidet versjon av forelesningsmanuskriptene hans kom i 1979 som den 16. utgivelsen i Det norske samlagets serie «Norsk kulturav» under tittelen «Innlandsfiske» (ca. 140 sider). Åsmund Eknæs giftet seg med Gunhild Dæhli fra Tangen i Stange i Hedmark i 1974. Samme år kjøpte de eiendommen Kveldsro i Elverum. Åsmund og Gunhild fikk døtrene Erin og Marte. Familielivet ble kortvarig. Eknæs fikk dessverre en aggressiv kreftform som førte til at han døde i 1981, bare 40 år gammel.

Collapse text