«Karl Pedersen, Anton Vestby, Andreas Vestby, M. Kveseth Vaaren 1918»
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram m ...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor brustedet på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne svært store mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering ved Fetsund.
Den 3. juli 1919 meldte publiserte avisa Romerike disse minneordene om Martin Kveset, som var blitt et av ofrene for en tyfusepidemi som herjet i Fet:
«Bestyrer M. Kveset ved Kristiania tømmerdirektion, Fetsund er død.
Noget som høres utroligt ut, men – desværre. En saadan kjæmpe til kar. Og i sin kraftigste alder. Han faldt som offer for den frygtelige Tyfus. M. Kveset er fra Hof i Solør og født 1881. Han kom for en del aar siden til Fetsund lændser og har han i nogen aar været ansat ved Glommens tømmermaaling indtil han nu, saa og si med det samme han hadde overtat stillingen efter direktør Johannessen, falder væk. Av sine saavel under som overordnede har han været sjelden avholdt, og hans minde vil leve.»
Fire menn fra fløtermiljøet ved Bingen i Sørum i Akershus. Fotografiet skal være tatt våren 1918. Karene skal være (fra venstre) Karl Pedersen, Anton Vestby, Andreas Vestby og Martin Kveset. Skarpt sollys som faller inn på skrå bakfra gjør at ansiktene på de to førstnevnte framstgår som mørke og uten detaljering. Pedersen og Kveseth var dresskledde, førstnevnte i mørk, sistnevnte i lys dress. Begge bar hatter på hodet. Også Anton Vestby var kledd i hatt og dressjakke, men den er av det mer slitte slaget som kanskje ble brukt også under kroppsarbeid. Andreas Vestby har mørk vest med stripete trøye under. Mye tyder på at de to Vestby-karene er veteranter fra lensemiljøet ved Bingen, som i denne sammenhengen er fotografert sammen med representanter for fløtingsadministrasjonen. Karl Pedersen var fløtingsformann og bodde på garden Berg i Fet. Solungen Martin Kveset var lensebestyrer for anleggene ved Bingen og Fetsund da fotografiet ble tatt. Han døde cirka ett år seinere, bare 37 år gammel (se fanen «Opplysninger»). Karene er oppstilt ved et stakitt. Bakenfor skimtes Glomma med attholdslensa ved Bingen og en bakenforliggende bergrygg.
Det året dette fotografiet antas å være tatt var det anmeldt 5 461 777 tømmerstokker til fløting i Glommavassdraget ovenfor Fetsund. Dette tømmeret hadde et samlet volum på 887 692 kubikkmeter.
En kort historikk om Bingen lenser finnes under fanen «Opplysninger».
Title«Karl Pedersen, Anton Vestby, Andreas Vestby, M. Kveseth Vaaren 1918» (Innskrift på albumark med innstukket kopi av fotografiet - album GF VI)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».