Den 21. august 1937 meldte avisa Østlendingen dette:
«Arbeidet med den nye Rokosjødam skrider godt frem.
Stor virksomhet ved anlegget i sommer.
Det nye dypløp ferdig.
Sommerens ar ...
Den 21. august 1937 meldte avisa Østlendingen dette:
«Arbeidet med den nye Rokosjødam skrider godt frem.
Stor virksomhet ved anlegget i sommer.
Det nye dypløp ferdig.
Sommerens arbeid ved den nye Rokosjødammen nærmer seg nu sin avslutning. Den nye dam bygges 15 meter nedenfor den gamle. Den er 200 meter lang, hvilket er betydelig mer enn lengden på den gamle dam, og da den betinger en meters høiere vannstand, er det klart at der behøves en betydelig masse, både av jord og sten. Dette blev kjørt frem i vinter, slik at alt var i orden da byggingen begynte tidlig i sommer. Det har vært et stort mannskap beskjeftiget, og alt har hittil gått efter programmet.
Det nye dypløp er nettopp ferdig, lukene satt inn og vannet går nu i det nye løp. En tid i sommer er arbeidet drevet med både dag- og nattskift. Terrenget har ikke budt på noen overraskelser som har sinket arbeidet. Med det første vil nu arbeidsstokken bli betraktelig innskrenket, men endel blir beskjeftiget ennu en stund.
Samtidig har også arbeidet pågått med opprenskning og utdypning av den kanal som fører vannet fra Svartelva over til Rokosjøen. Det har i hele sommer vært en intens virksomhet også ved damanlegget og man kan nu danne sig et billede av hvordan hele anlegget vil komme til å se ut, når det til næste sommer blir ferdig. Til vinteren vil fremkjøring av sten og jord som skal benyttes næste sommer foregå.»
Tirsdag 3. mai 1938 hadde avisa Østlendingen dette oppslaget om bygginga av dammen ved Rokosjøen:
«Arbeidet på Rokosjødammen begynt.
Den skal stå ferdig til 1. august.
I går begynte man igjen med Rokosjødammen. Det er i vinter fremkjørt alt som trenges av jord og sten. Arbeidet vil i sommer falle betydelig lettere da bunnen er ferdig. Foreløpig er man i gang med noen få mann, men arbeidsstokken vil senere bli utvidet. Dog trengs i år bare halvparten av det mannskap man benyttet i fjor. Det er beregnet at dammen skal stå ferdig omkring 1. august.»
Fra Rokosjødammen i Løten i Hedmark, fotografert nedenfra, altså i motstrøms retning. Dammen ligger ved Rokoelvas (Svartelvas) utløp fra den vestre enden av sjøen. Her var den 4 kilometer lange og opptil 1,5 kilometer brede Rokosjøen regulert ved hjelp av en dam med kar som var murt av kvadret naturstein. På den tredelte panoramamontasjen dette fotografiet er den venstre delen av ser vi seks løp (jfr. SJF.1989-03762 og SJF.1989-03763). I tillegg var det antakelig et avløp under det lille bordkledde bindingsverkshuset på damkrona, til venstre i bildet, som antas å ha vært et lukehus. På tvers av løpene gikk det ei trebru. Fotografiet ble tatt 1. mai 1942. På dette tidspunktet var sjøen nedtappet, slik at det ikke rant vann gjennom dammen.
Rokosjøen ble ifølge Gunnar Sætrens bok «Beskrivelse af Glommen» (1904) regulert med en dam allerede i 1830, Målet var å husholdere med vannet til beste for kverner, møller, sagbruk og etter hvert også andre industriforetak ved Svartelva, som hadde mange dammer og fall før den etter snaut to mil nådde Åkersvika i Mjøsa. Den Rokosjødammen vi ser på dette fotografiet ble bygd i 1937-38 - jfr. fanen «Opplysninger».
I Glomma fellesfløtingsforenings album inngår dette motivet i en todelt montasje - jfr. SJF.1989-03762.
Title«Rokosjødam 1-5-1942» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet, GFFF-album nr. 13)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».