Glåmbrua ved øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, Rena, fotografert 6. mai 1934, under en storflom i Glomma/Glåma. Dette var ei fagverksbru av stål som hadde et forholdsvis...
Den 8. mai 1934, to dager etter at dette fotografiet ble tatt, rapporterte avisa Østlendingen slik om forholdene langs Glomma i Åmot:
«I Åmot var situasjonen også uhyggelig igår. ...
Den 8. mai 1934, to dager etter at dette fotografiet ble tatt, rapporterte avisa Østlendingen slik om forholdene langs Glomma i Åmot:
«I Åmot var situasjonen også uhyggelig igår. Vannet steg raskt hele gårsnatten og stigningen har fortsatt trutt hele dagen. Sent igåraftes meldtes det at elven fremdeles steg. Elven begynte i går å grave ved det ene brukar på Renabrua, og overingeniøren kom tilstede og så på forholdene. Noen større fare for brua synes det dog ikke å være. På telefonnettet er det anrettet adskillig skade.
Flere har måttet flytte ut igår og mange står for tur, hvis stigningen fortsetter. Mangesteds må man bruke båt fra gård til gård. På Sorknes har vannet anrettet adskillig skade. Man må ro mellem husene og vannet steg så raskt at man så vidt fikk berget kuene. De måtte svømme iland.
Ved Rena Kartonfabrikk er det hel driftsstans og disponent Wiborg, som vi vekslet noen ord med igåraftes, fortalte at man hadde hatt et svare strev med å berge maskiner og annet. Tømmer- og kubblageret måtte surres fast for ikke å bli tatt av vannet. Allerede igår natt passerte man vannstanden fra 1916 og igåraftes stod vannet 20-25 cm. over høieste vannstand i 1916. Og vannet steg fortsatt med ca. 3 cm. i timen. Man så, som rimelig kan være, ikke særlig lyst på fremtiden.»
SubjectGlåmbrua ved øst for kommunesenteret i Åmot i Østerdalen, Rena, fotografert 6. mai 1934, under en storflom i Glomma/Glåma. Dette var ei fagverksbru av stål som hadde et forholdsvis langt spenn. Til høyre i forgrunnen ser vi hvordan vannet hadde trengt inn i granskogen ved det ene landkaret og omsluttet en uthusbygning som lå like ved brua.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».