Slepebåten Thor med tømmerbom på slep, antakelig et sted i Vorma. Vi ser fartøyet forfra, og skimter en ringbok med tømmer i bakgrunen. Båten trakk slepet nokså nært land.
«D/S...
Slepebåten Thor med tømmerbom på slep, antakelig et sted i Vorma. Vi ser fartøyet forfra, og skimter en ringbok med tømmer i bakgrunen. Båten trakk slepet nokså nært land.
«D/S Thor» ble bygd ved Nylands mek. Verksted i 1875, etter bestilling fra Norsk Hovedjernbane. Fartøyet var 78,5 fot langt og 15 fot bredt. Thor var sterk og robust som den norrøne gudeskikkelsen den var oppkalt etter. Dampmaskinen om bord hadde stor yteevne, og med en skrogform som var slik at fartøyet også kunne bryte seg fram etter at det la seg isskorpe i de farvannene der den skulle gå. Jernbaneselskapet brukte Thor til å slepe godslektere fra Eidsvoll og nordover mot byer og tettsteder langs Mjøsa. I 1898 ble fartøyet solgt til Eidsvold Dampskipsselskab, som de første åra fortsatte å yte omtrent de samme slepetjenestene som de forrige eierne hadde tilbudt. Behovet for slike slepeoppdrag avtok imidlertid kraftig etter at også Gjøvik, som den tredje og siste av mjøsbyene, fikk direkte jernbaneforbindelse i 1902. Fra da av ble Thor mest utleid til tømmerslepingsoppdrag. Da Eidsvold Dampskipsselskab ble oppløst i 1940, ble fartøyet solgt til Glomma fellesfløtingsforening. Året etter sørget de nye eierne for at eksteriøret ble modernisert, blant annet med nytt styrhus. I 1949 ble maskinen ble ombygd, fra kull- til oljefyring. Thor gikk som tømmersleper – hovedsakelig på Mjøsa – fram til og med 1954-sesongen. Dette fotografiet er altså tatt den siste sommeren Thor ble brukt som slepebåt. Fartøyet ble levert til opphogging i 1957.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».