Ideen om å utnytte Osfallet i Søndre Osa skal ha opptatt Tollef Kilde, som ivret for å få trefordelingsindustri til hjembygda, alt i 1890-åra. Han så for seg at bedriften skulle r ...
Ideen om å utnytte Osfallet i Søndre Osa skal ha opptatt Tollef Kilde, som ivret for å få trefordelingsindustri til hjembygda, alt i 1890-åra. Han så for seg at bedriften skulle reises ved fossen. Etter århundreskiftet ble kraftuutbygging en aktuell sak, både i de nedre delene av Glomma og i Åmots nabokommune Elverum. Åmotingene fulgte med, og tanken om at energien fra Osfallet kunne gi kraft til et tresliperi på Rena opptok stadig flere. I 1906 ble det dannet en Osfall-komité, som engasjerte ingeniør Johan Kinck for å få utredet kraftverksprosjektet. Beslutning om utbygging ble tatt høsten 1912, og anlegget ble satt i drift høsten 1914. Osfallet, med sin store betongdam, var da et av landets mest moderne kraftverk. I 1916 kom det imidlertid et kraftig regnskyll midt i flomtida i mai, noe som fikk nordre damarm til å svikte, slik at Søndre Osa kunne grave seg et nytt løp nord for det gamle. Kraftstasjonen ble fylt av grus, og maskinistboligen, med to beboere ble tatt av vannmassene. To dristige fløtere i båt greide å redde den ene av dem. Dambruddet og ødeleggelsen av de nesten nye anleggene var en katastrofe, både for Åmot kommune som kraftutbygger, Rena Kartonfabrikk og de åmotingene som hadde fått strøm. Situasjonen ble ikke bedre av at kartongfabrikken truet kommunen med søksmål etter bortfallet av kraftleveransene. Partene ble imidlertid enige om å danne Rena kraftselskap A/S. Dette selskapet fikk reist et provisorisk kraftanlegg som ble satt i drift fra 1917. Året etter kjøpte Åmot kommune fallrettighetene fra Osfallet til Osensjøen. De vanskelige tidene førte imidlertid til at overskuddet fra kraftomsetningen ble brukt i andre kommunale sektorer. Tollef Kilde ivret likevel for å få bygd ut Kvernfallet også, og i midten av 1930-åra ble det lansert et forslag om å starte utbyggingsprosjektet som nødsarbeid. Glommens og Laagens Brugseierforening, som alt i 1928 fikk konsesjon på regulering av Osensjøen, finansierte arbeidet, mot at Åmot kommune refunderte utleggene når kraftproduksjonen ved det nye anlegget kom i gang. Kvernfallet kraftverk ble satt i drift i 1936. Verket utnyttet et fall på 17-18 meter og hadde opprinnelig en francisturbin med en yteevne på 750 hestekrefter.
Etter at Rena Kartonfabrikk ble bombet 19. april 1940 mistet det kommunale kraftverket sin suverent største kunde. Det ble viktig for selskapet å finne nye kjøpere til strømmen fra kraftverkene. Leveranser til Stor-Elvdal, Rendalsbygdene og grendene lengst nord i Åmot og ved Osensjøen, som ennå ikke hadde fått strøm, var aktuelt. I Osen ble forslaget møtt med blandede følelser, for der hadde folk satset på sitt eget prosjekt basert på kraft fra Tverrena. En talsmann for Osen kraftselskap uttrykte skuffelse over at Åmot kommune blokkerte prosjektet deres, samtidig som de ble sittende med alle de negative konsekvensene av reguleringa av Osensjøen fra den nye Osdammen. Kraftselskapet i Åmot fikk konsesjon og kunne sette i gang videreutbygging av Kvernfallet høsten 1943. Nyanlegget sto ferdig ved juletider året etter. Dermed kunne hele Åmot få strøm. Etter krigen (1951) kom kraftproduksjonen i Åmot inn i et interkommunalt energisamarbeid i Sør-Østerdal kraftlag A/L. Dette innebar nye samkjøringslinjer. Fra 1960 ble dette regionale samarbeidet avviklet etter at nye aktører kom inn på kraftmarkedet etter nyutbygginger i Trysilelva. Ifølge Wikipedia ble Osfallet kraftverk modifisert i 1985, slik at de to francisturbinene kunne yte 5, 5 MW. I Kvernfallet ble det installert en Kaplan-turbin med kapasitet på 1, 25 MW i 1999.
Terskeldam ved Kvernfallet i Søndre Osa i Åmot. Fotografiet er tatt i 1942, da videre utbygging av dette anlegget, som sto ferdig i 1936 var en meget aktuell sak. Vi ser en støpt betongdam med avrundet krone, som på opptakstidspunktet ble overrislet av en beskjeden vannmengde. Dammen gikk mot en bergskråning, der det fallretningen tydeligvis gikk mot det stedet dette fotografiet ble tatt fra.
Regjeringa hadde for øvrig tillatt Åmot kommunale elektrisitetsverk å bygge dette anlegget uten fisketrapp, et vedtak Søndre Østerdalens Fiskeriforening, Åmot Jakt- og Fiskeforening og Osen Fiskeriforening i slutten av 1930-åra arbeidet for få omstøtt.
Title«Kvernfallet 4/6 - 1942» (Innskrift på albumark med kopi av dette fotografiet og to andre, GFFF-album 13.)
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».