Den 14. juli 1925 publiserte Nasjonalbladet, som ble utgitt i Trondheim, denne artikkelen om tiltak for å redusere problemet med synke- eller søkketømmer i Glomma:
«Botemidler mot ...
Den 14. juli 1925 publiserte Nasjonalbladet, som ble utgitt i Trondheim, denne artikkelen om tiltak for å redusere problemet med synke- eller søkketømmer i Glomma:
«Botemidler mot synketømmerdannelse.
Av synketømmerkomiteens uttalelse.
Komiteen vil fremholde som sin mening at det bør fastslåes at tømmer av furutopp skal fremlegges på land og da alltid i enten enkel flake eller floret. Da nedfløtningen av tømmeret alltid påbegynnes tidlig om våren i alle tvervassdrag, bør alt topptømmer av furu her alltid kun tillegges i enkel flake for å få den tilstrekkelige vårtørk.
Rimeligvis burde distriktschefen kunne gi dispensasjon fra sistnevnte bestemmelse spesielt for størstedelen av det forholdsvis sentvoksende furutømmer i traktene nordenfor Renas utløp i Glomma.
Hvad for øvrig tillegning på land angår så vil det være klart at det også her er best at tømmeret kun tillegges i en høide, i hvilket tilfelle hver enkelt stokk får den beste sol. Følgen herav er at tilleggsplassene bør utnyttes best mulig hvad arealet angår og der må på de steder hvor dette er ønskelig, søkes tilveiebragt større velteplasser. Først når det er på det rene at velteplassens areal ikke er tilstrekkelig for de tømmerpartier som skal fremdrives til den bør det bli tale om å tillegge tømmeret i flere høider og i såfall bør tillegning kun skje i form av floring.
Ved floring må der først og fremst sørges for at det underste lag kommer høiest mulig op fra bakken, således at der under dette blir god luftcirkulasjon. Ved floringen må der for øvrig mellem lagene kun anvendes 2 mellemlagsstokker. Det bør således ikke tillates at tømmeret klodslegges i bunnflorene, og floringen bør i det hele tatt opbygges under hensyntagen til rikelig luftcirkulasjon, hvorfor det øverste lag alltid bør rengjøres for sne forinnen et nytt tømmerlag anbringes ovenpå.
Hvor det kan skje bør florettømmer helst sukcessivt slåes ut i vassdraget således at man venter en tid for hver gang et lag er slått ut i vannet. Derved vil hvert lag få en tid til å ligge fritt i sol og vind, men det er umulig for komiteen å foreslå nogen bestemt regel herom, både fordi det ikke på forhånd er mulig å si hvor lenge det er ønskelig under vekslende vær at hver enkelt flore henligger øverst før den utslåes og enn mere av den grunn at den tid som står til disposisjon er høist forskjellig i de forskjellige deler av vassdraget.
FORBEDRING AV VELTEPLASSENE.
Der forekommer også på land dårlige tillegningsplasser – steder hvor tømmeret på grunn av de lokale forhold ikke kan få den for tørring fornødne sol og luft. På sådanne steder bør selvfølgelig heller ikke tømmeret tillegges med mindre der foretas avgrøftning og (eller) andre for plassens benyttelse ønskelige foranstaltninger. Komiteen mener derfor at tømmermålingen bør kunne påby sådanne foranstaltninger utført som betingelse for mottagelse av tømmer tillagt på vedkommende velteplasser.
FORBUD MOT ANVENDELSE AV VELTEPLASSER.
Nu er det på det rene at tømmermålingens distriktschefer ifølge tømmerkontraktenes bestemmelser har den fornødne adgang til å gripe inn så vel med forbud mot tillegning av tømmer på bestemte steder som også med regler for hvordan det skal og bør tillegges. Komiteen mener derfor at Glommas tømmerfløting bør gripe inn med forbud mot tillegning så vel hvad tillegning på is som på land angår på alle de steder hvor erfaring viser at tillegning ikke kan finne sted uten at der på grunn av det lokalkjennskap de har erhvervet sig og på grunn av den erfaring for hvor søkketømmer danner sig, som de sitter inne med, må ha en begrunnet mening om hvor tømmertillegning bør forbys, vil komiteen henstille til de to institusjoners direksjoner å pålegge sine funksjonærer å tre i forbindelse med hinannen for å bli enige om hvor forbud mot tillegning bør etablere og å sette grenser som ikke ved tillegning må overskrides.
REGLER FOR TILLEGNING I SPESIELLE TILFELLER.
Om selve den måte på hvilken tømmeret i de enkelte tilfeller skal tillegges på is og land, med eller uten underlag, i lunner eller florer, vil tømmermålingens direksjon selv best kunne forme de regler som bør befølges.
GJENLEGNING AV TØMMER.
Komiteen er enstemmig av den opfatning at der må være adgang for dem som forestår måling og fløtning, til å gjenlegge tømmer når disse skjønner at tømmerets umiddelbare fremfløtning vil medføre dets synkning.
Hvad tømmermålingen angår mener komiteen, at sådan myndighet bør tillegges distriktschefene, men at disse dog ikke uten personlig å ha besiktiget angjeldende tømmerparti bør beordre det gjenlagt. I så fall må disse gi vedkommende fløtningsinspektør fornøden beskjed, så han kan la fornøden ordre utgå til dem som steller med fløtningen på angjeldende sted.
Hvad fløtningen angår mener komiteen at myndigheten bør tillegges vedkommende distriktsinspektør, men også han bør personlig ta tømmeret i øiesyn forinnen endelig ordre om dets gjenlegg utstedes av ham. Komiteen kan derimot ikke tilråde at vedkommende tverrelvs styre, fløterhusbond eller fløtningsentreprenør tillegges sådan myndighet. Komiteen vil derimot bemerke, at det vil være naturlig at målingens og fløtningens funksjonærer konfererer med hinannen om sådanne saker ikke minst av den grunn at komiteen tror at man vil opnå positivt bedre resultat når funksjonærene konfererer med hinannen om disse ting enn når den ene funksjonær står alene med det ansvar han påtar sig ved å utstede påbud om gjenlegning av et større eller mindre tømmerparti.
Komiteen er opmerksom på at tømmermålingen kan nekte å motta tømmer som befryktes å ville synke. Komiteen fremhever derfor uttrykkelig at det aldeles ikke er dens mening å eliminere denne regel ved å gi målingens funksjonærer adgang til å beordre et parti gjenlagt. Den mener derimot at begge regler kan stå ved siden av hinannen og det er ikke minst av denne grunn at den finner det nødvendig at også fløtningsinspektørene har samme myndighet idet disse behandler tømmeret på et senere tidspunkt enn målingens funksjonærer og på selve det tidspunkt da spørsmålet er så å si akutt.
Christiania Tømmerdirektions love indeholder intet om at denne institusjon i det hele tatt kan gjenlegge tømmer av hensyn til dets mindre flytbarhet. Først når tømmerets beskaffenhet medfører uforholdsmessig vanskelighet eller fare kan tømmerdireksjonen i medhold av vassdragslovens paragraf 28 utelukke dette fra fellesfløtning. Imidlertid kan det vel ansees som en uskreven regel at det påhviler direksjonen å vareta den enkelte tømmereiers interesse og komiteen mener derfor at det heller ikke da kan være noget å innvende mot at fløtningsfunksjonærene får bemyndigelse som ovenfor nevnt. Imidlertid skulde komiteen anta at det vil være fornuftig at tømmerdireksjonen gjennem en generalforsamlingsbeslutning fikk fastslått sin bemyndigelse til å gjenlegge tømmer.
OPTREKNING OG TØRK AV SØKKETØMMER.
Forøvrig kan selvfølgelig ikke fløtningen i og for sig hindre at der på grunn av tømmerets behandling før dette kommer i vannet danner sig søkketømmer, men nettopp fordi tømmerdireksjonen må ansees å skulle vareta den enkelte eiers interesse, påhviler det denne så vel å søke allerede dannet søkketømmer reddet som det også påhviler den gjennem sine disposisjoner ikke unødig å la tømmeret bli gjenstand for en sådan behandling at der på grunn av disse disposisjoner danner sig søkketømmer. Komiteen mener således at tømmerdireksjonen bør søke å dra omsorg for at der ikke unødig dannes søkketømmer ved at tømmer under haugdannelser i vassdraget eller på lenser blir trykket under vann og blir liggende for lenge på denne måte. Videre mener komiteen at tømmerdireksjonen bør sørge for hurtigst mulig å få optrukket søkketømmer såvel i tvervassdrag som i hovedvassdraget og det således at søkketømmeret ikke alene hurtigst optrekkes og legges til tørk eftersom fløtningen tilendebringes, men også i den utstrekning som er praktisk gjørlig, lar optrekning finne sted ennu mens fløtningen pågår. Med hensyn til søkketømmerets oplegning til tørk finner komiteen at de samme regler som ovenfor er anført for tilleggsplasser i videst mulig utstrekning bør komme til anvendelse. Forøvrig antar komiteen at tømmerdireksjonen, som har all befatning med søkketømmerets optrekning og tørring, bør forme regler for hvordan dette arbeide bør utføres og gi sine funksjonærer de derom fornødne instrukser.»
SubjectTømmermerking av islagt tømmer på Storsjøen i Rendalen våren 1928. Fotografiet er tatt ved Sjøli, lengst sør i sjøen. Det barkete virket er lagt ut i ettlags floer med underliggende tverrstokker på isen. Da fotografiet ble tatt var ett merkerlag i arbeid med merkeøkser og stikkbøker til venstre i bildet. Til sammen er det seks-sju menn ute på isen. I bakgrunnen ses to-tre tømmerveger ned mot isen som mørke striper i det ellers snødekte landskapet. Ved den «venstre» vegen skimtes ei koie. I bakgrunnen barskogkledde lier og berg.
Title«Tømmer på isen ved Sjøli 20/4 1928» (Innskrift i margen på albumark med oppklebet kopi av fotografiet - album GF 23)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».