Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er tatt i 1921, da anlegget var helt nytt. Det viser dambrua, en fagverkskonstruksjon ...
Kraftverksdammen ved Rånåsfoss i Nes kommune på Øvre Romerike i Akershus fylke. Fotografiet er tatt i 1921, da anlegget var helt nytt. Det viser dambrua, en fagverkskonstruksjon utført i stål med pilarene i damkonstruksjonen som fundamenter for endestykkene på hvert bruspenn. Bildet er tatt fra en posisjon på oversida av damkrona, med et blankt vannspeil i forgrunnen. Under bruspennene skimter vi de oppkavede vannmassene nedenfor dammen, og lengst til venstre i bildet ser vi deler av kraftstasjonen. Dammen er 186 meter lang og opptil 18 meter høy. Den ble delt i flere løp: Et isløp (nærmest kraftstasjonen), det djupløp, to 50 meter lange sektorløp og et valseløp for flom- og vintertapping.
Dammen og kraftverket ved Rånåsfossen ble bygd i perioden 1918-1922. Det første aggregatet ble satt i drift like før jul i 1921, de fem neste i 1922. Til anlegget hørte det et vannmagasin med et areal på om lag 10 kvadratkilometer. Det strakte seg drøyt to mil oppover fra damstedet. Fallhøyden var på 14,5 meter ved moderat vannføring.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. Dette fotografiet er fra album nr. 5.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».