Funnefossen i Glomma (i Nes kommune i Akershus), fotografert i motstrøms retning under tømmerfløtinga i 1911. Bildet viser hvordan fløtingsvirket hadde satt seg fast i den øvre de...
Funnefossen i Glomma (i Nes kommune i Akershus), fotografert i motstrøms retning under tømmerfløtinga i 1911. Bildet viser hvordan fløtingsvirket hadde satt seg fast i den øvre delen av fossen, hvor det var i ferd med å bygge seg opp en stadig større haug. Til venstre i bildet skimter vi en del av Funnefoss tresliperi. På sørsida av elva ser vi Fundi-garden med omkringliggende dyrket mark, og i bakgrunnen rager skogkledde åser mot himmelen.
Funnefossen var egentlig navnet på ei rekke av elverstryk, fordelt over en distanse på drøyt 800 meter og med et fall på bortimot 11 meter. Sentralt i fossen lå det også en holme, som delte elva i to løp. Ved det vestre av disse lå Funnefoss tresliperi. Også tømmerfløterne foretrakk dette vestre løpet, og følgelig stengte de det østre ved hjelp av ei ledelense. Funnefossen var likevel en vanskelig fløtbar del av elva, spesielt når vannstanden var lav. Da hadde nemlig stokkene lett for å sette seg fast på steinskjær i fossestrykene.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».