Fra Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune i Akershus. Bildet er tatt i august 1914. Fotografen har stått på en borddekt forbygning skilte inntakskanalen for driftsvann ...
Fra Funnefossen i Glomma, lengst nord i Nes kommune i Akershus. Bildet er tatt i august 1914. Fotografen har stått på en borddekt forbygning skilte inntakskanalen for driftsvann til den nedenforliggende treforedlingsbedriften Funnefoss tresliperi fra det øvrige elveleiet. I fossen, til høyre i bildeflata, ser vi hvordan det hadde bygd seg opp tømmerhauger på oppstikkende bergflater etter hvert som vannstanden sank utover sommeren. Vi skimter også en tømmeropphopning øverst i fossen, der det var en terskeldam. I dette området sto det også et tretårn sentralt i elveløpet, antakelig en taubanebukk. På motsatt side av elveleiet skimter vi Fundi-gardene med omliggende åkerarealer og bakenforliggende, skogkledde åser.
Funnefossen hadde et fall på cirka 10,5 meter fordelt på en distanse på drøyt 800 meter. En holme, som vi ser til høyre på dette fotografiet, delte fossen i to løp. Funnefoss tresliperi lå ved nordvestre elvebredd og var i drift fra 1875 til 1966. Med unntak av inntakskanalen til fabrikken var resten av elveløpet tilgjengelig for tømmerfløting, men fløterne forsøkte ved hjelp av lenser å hindre at tømmeret gikk på østsida av holmen. Det ble tross alt færre tømmerhauger i det vestre løpet. Nedenfor fossen var det ei bakevje (ikke synilg på dette fotografiet) hvor det også hadde lett for å legge seg fløtingstømmer.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Like før jul i 1984, da det var klart at det gikk mot ledleggelse av virksomheten, vedtok styret i Glomma fellesfløtingsforening at fotomaterialet etter organisasjonen skulle overlates til Norsk Skogbruksmuseum. Samlinga ble overført til museet i Elverum året etter. Den besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».