Kvebergsbrua var et sårbart sted når det gikk isgang med mye fløtingsvirke i Glomma. Den 7. mai 1934 rapporterte regionavisa Østlendingen følgende fra denne delen av Glommavassdrag ...
Kvebergsbrua var et sårbart sted når det gikk isgang med mye fløtingsvirke i Glomma. Den 7. mai 1934 rapporterte regionavisa Østlendingen følgende fra denne delen av Glommavassdraget:
«Kvebergbrua Alvdal helt feiet bort.
Natt til lørdag v ar karet på vestre side av Kvebergbrua så undergravet, at det ikke lenger kunde bære bruspennet, som brakk sammen og en tid blev hengende bare med feste på et av karene ute i elven. Dermed stod bare den midtre del av brua igjen. Tømmerlunna var like sterk, og man overveiet nu spørsmålet om å sprenge vekk det som stod igjen for å få lunna i vei. Dette skulde imidlertid ikke bli aktuelt, idet også den midtre del efter et voldsomt trykk blev revet med ved 4-tiden lørdag eftermiddag. Da vi kom tilstede ved 5-tiden stod bare brukarene – eller rettere sagt rester av disse – på begge sider igjen; det var det som var igjen av den store bru som opsitterne nettop hadde hatt store utlegg på for å få den i god stand. Det kan forøvrig oplyses at reparasjonen nu var den første virkelig større reparasjon siden brua blev ombygget i 1907.
Begge brukar lå veltet nedenfor brustedet, som to skjær midt i elven. Ca. 300 meter lenger nede hadde det lykkedes å berge det ene bruspenn i land, det andet drev iland noe lenger nede, mens det tredje seilet sydover på toppen av tømmerlunna. …..
Ryktet om den veldige lunne ved Kvebergbrua og om at brua var ødelagt hadde påkalt opmerksomheten og drog en mengde nysgjerrige til stedet. Men det skulde vise sig at torsdagens og fredagens flom med isganger i tverrelvene og Glåma bare var en forløper for det som skulde komme …»
Den 8. august samme år publiserte avisa følgende notis:
«Planer om ny bru ved Kveberg i Alvdal.
Som kjent blev brua over Glåma ved Kveberg i Alvdal tatt av flommen ivår. Det er nu planer oppe om å få den bygget op igjen. Det er i den anledning nedsatt en komité, som skal forsøke å tegne private bidrag. De vil ogsaa gjennem socialdepartementet søke om bidrag av fondet til oparbeidelse av seterveier, og dessuten håper de at fløtningsvesenet vil strekke sig så langt som mulig med sitt tilskudd. Kvebergsingene led jo et stort tap ved denne skaden, og både de interesserte og det offentlige trer forhåpentlig til med bidrag.»
Den 12. november kunne avisa melde følgende:
«Ny bru ved Kveberg til 20 000 kroner?
Anbud inne hos et Oslo-firma. Håp om at brua kan bli ferdig neste år.
Vi har talt med en av dem som en ny bru ved Kveberg i Alvdal har betydning for, Olav Nyeggen, og spurt om det er utsikt til at man snart får en ny bru.
Noen utsikt til at vi får op en ny bru med det aller første er det ikke, svarer Nyeggen, da det jo ikke er så ganske lite arbeide og små beløp det dreier sig om.
Men foreligger det ikke utarbeidede planer for en ny bru?
Jo, vi har fått planer fra veivesenet. Imidlertid går disse ut på en slik konstruksjon at den vil falle for dyr for oss. For tiden har vi anbud inne hos et Oslo-firma. Med en lettere konstruksjon enn foreslått av veivesenet skulde den komme på ca. 20 000 kroner. Det er som sagt vanskelig å si noe om når brua kan være ferdig, men i ovennevnte anbud har vi nevnt utgangen av 1935 som frist for arbeidet.
Hvordan stiller det sig med bidrag til brua?
Vi er blitt lovet en de av fløtningsdireksjonen og av midlene til utbedring av flomskadene.»
Den 14. juni 1935 kunne avisa Østlendingen melde:
«Hengebru skal bygges over Glåma ved Kveberg i Alvdal.
Fylkesmannen anbefaler ½ statsbidrag og ¼ fylkesbidrag.
Alvdal herredsstyre har søkt om fylkesbidrag til bygdeveianlegget Kveberg bru. Veidirektøren har anbefalt ½ statsbidrag til bru over Glåma ved Kveberg og forutsetter at brua ombygges som offentlig bygdeveibru. Efter overingeniør Thor Olsens overslag vil brua bli en hengebru med tårnavstand av 89 meter, en kjørebredde på 3 meter og med belastning av 3 kl. hjultrykk eller 1 500 kilo. Overslaget er beregnet til 48 700 kroner. De interesserte hadde oprinnelig tenkt å bygge brua op igjen ved privat foranstaltning med en billigere og lettere utførelsesmåte. Men da en sådan måtte frarådes for en så vidt viktig bruovergang som det her er tale om, og da byrdene for distriktet vilde bli tunge både nu og senere, er planen for den nye brua med veidirektørens verdifulde tilslutning blitt knyttet til gjennemførelse som offentlig bru.
Planen er anbefalt av fylkesveistyret og fylkesmannen har i sitt forelegg til fylkestinget innstillet på godkjennelse av planen, således at anlegget er berettiget til ½ statsbidrag og ¼ fylkesbidrag.»
Den 1. mai 1936 meldte avisa dette:
«Bruarbeidene i Nord-Østerdal.
Ved henvendelse til veikontoret får vi opplyst at Gjelten bru i Alvdal på det nærmeste er kjøreferdig, idet det bare gjenstår endel fylling på begge sider. Også på Kveberg bru er man i ferd med å legge siste hånd på arbeidet. På brua over Åkrestrømmen i Rendalen vil støpningen bli påbegynt i nærmeste fremtid.»
Stor tømmervase mot Kvebergsbrua i Alvdal. Fotografiet er tatt fra vestre elvebredd, like ovenfor brua. En mengde barket fløtingstømmer har filtret seg sammen og dannet en vase som dekker nesten hele elveløpet. Stokkene er preseet i hop, slik at enkelte av dem står på høykant. På motsatt side av elva ses en bygdeveg med jorder på nedsida, samt enkelte bygninger, som antakelig tilhørte gardsbruket Nyegga. I bakgrunnen et berg med spredt barskog.
Kvebergsbrua var en lokalitet som skapte vanskeligheter under tømmerfløtinga. Den første brua på dette stedet sto på trepilarer som det stadig satte seg tømmerhauger ved. Denne brua skal ha blitt tatt av flommen i 1906. Christiania Tømmerdirektion (Glomma Fellesfløtingsforening) bidro med 1000 kroner til bygging av ny bru, den som er avbildet her. Også denne brua skapte problemer, ikke minst fordi det hadde lett for å være mye is her. Fellesfløtingsforeningen fastsatte derfor at det skulle være forbudt å legge tømmer på isen på de nærmeste 300 metrene ovenfor og 400 metrene nedenfor brua. To dager etter at dette fotografiet ble tatt rev flomvann, isblokker og tømmer med seg Kvebergsbrua. Informasjon om denne hendelsen og om strevet med å få bygd ei ny hengebru i ett spenn på dette stedet finnes under fanen «Opplysninger».
Title"Haug mot Kvebergsbroen 5/5 1934." (Innskrift under oppklebet kopi av fotografiet i album GF 20.)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».