Fra fløtinga i den flomstore elva Åsta i Hedmark i mai 1969. I forgrunnen ser vi to kraftige furutrær og en del krattskog ved bredden av et vannspeil med kraftige strømhvirvler. Mellom de to trestammene skimter vi en mannsskikkelse, en tømmerfløter, som var i ferd med å krysse elveløpet på en såkalt fløterstol. Den besto av ei U-formet jernramme med trinser i ytterendene og et sete av tre i botnen, som var montert på en kabel som var spent opp på tvers av elveløpet. Her kunne fløterne ved å gripe i bærekabelen dra seg fra den ene elvebredden til den andre, og dermed krysse vassdraget for å løsne tømmer som hadde satt seg fast på motsatt side, uavhengig av bruforbindelser. Dette var en oppfinnelse børsemakeren og landhandleren Eberhard Pedersen Kokkin (1856-1920) var opphavsmannen til. Han bodde på Smedbakken ved Søndre Åset, ikke langt fra Åstas utløp i Glomma. Åsta har sine kilder i de østlige fjelltraktene i Øyer (i Oppland fylke). Derfra renner elva sørøstover gjennom de nordre Hedmarksallmenningene før den skjærer østover og renner ut i Glomma i Åmot i Østerdalen. Vi vet ikke eksakt hvor dette fotografiet er tatt, men det er åpenbart fra den nedre delen av vassdraget, altså på Vangs eller Åmots grunn.
Åsta var fløtbar i om lag tre mils lengde, men fløtinga på den øverste delen av denne strekningen var usikker. Dessuten var det slik at allmenningene i Ringsaker, Furnes og Vang tok mye av tømmeret til egne sagbruk. Derfor var den nedre delen av dette vassdraget - fra Djuposet og nedover - at fløtingsaktiviteten var størst. I 1969 ble det fløtet snaut 4 000 kubikkmeter tømmer i Åsta. I prioden 1950-1959 var gjennomsnittlig årlig fløtingskvantum i denne elva 4827 kubikkmeter, så fløtingskvantumet i 1969 var ikke illevarslende lavt. Dette var likevel nest siste sesong med fløting i dette sidevassdraget.
Photo:
Søgård, Kjell
/
Anno Norsk skogmuseum