Fløtere foran gigantisk tømmervase i Stortyllfossen i elva Tylla i Hegra i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Fotografiet skal være tatt i 1913. Vi ser 19 karer som står eller si...
Fløtere foran gigantisk tømmervase i Stortyllfossen i elva Tylla i Hegra i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Fotografiet skal være tatt i 1913. Vi ser 19 karer som står eller sitter nederst i den nesten tørrlagte fossen. Bak dem er det et trangt bergskar hvor det ligger tømmerstokker hulter til bulter, tilsynelatende bak en løftedam av horisontaltlilggende tømmerstokker, så merkelig ser ut til å ha tålt presset fra det bakenforliggende tømmeret. De fleste av karene på bildet var kledd i vadmelsbukser og bomullsbusseruller, og hadde hatter eller sixpenceluer på hodet. Mange av dem holdt tømmerfløternes viktigste arbeidsredskap, tømmerhaker, som i dette tilfellet er svært langskaftete, i hendene. En mann i venstre del av flokken skilte seg fra de øvrige ved at han var kledd i dressjakke og hadde spaserstokk. Dette var Olaus T. Skjørdal, som var skogfogd i Forbygsgodsets skoger. Han var født i Hegra, men hadde gått skogskole på Kongsberg, hvor han tok eksamen i 1878.
En annen variant av dette motivet, med noe bredere format, er registrert under nummeret SJF-F.007900.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som forfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lensestedet Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».