Kronprinsparet besøker Trondheim kommunale gamlehjem

Produksjon: 1945 (datert)

• History

  Olav V ble født i England, og var sønn av prins Carl av Danmark (senere Haakon VII) og prinsesse Maud (datter av Edward VII av Storbritannia).

  Han ble døpt Alexander Edward Christian Frederik og var prins av Danmark, men fikk navnet Olav da hans far ble norsk konge i 1905.

  Olav var en allsidig idrettsutøver. Han hoppet på ski i Holmenkollen og deltok i flere regattaer. Under de olympiske leker i 1928 i Amsterdam vant han gullmedaljen i 6-meter-klassen med Johan Anker som rormann, og han var en aktiv seiler til langt inn i sine eldre dager.

  21. mars 1929 giftet han seg med sin kusine, prinsesse Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra av Sverige, født 28. mars 1901, senere kronprinsesse Märtha av Norge. Kronprinsessen døde allerede 5. april 1954.

  Kronprins Olav var den første norske tronarvingen siden middelalderen som vokste opp i Norge, og han gikk på offentlig skole. I 1921 tok han examen artium på reallinjen ved Halling skole i Oslo. Tre år senere gikk han ut av Krigsskolen. Kronprinsen fortsatte med studier i økonomi og juss ved Universitetet i Oxford.

  2. verdenskrig

  Under 2. verdenskrig oppholt kronprinsen seg i London sammen med Kongen og Regjeringen. Han ble utnevnt til forsvarssjef den 30. juni 1944, og var dette frem til 15. juli 1945. Når krigen var over var han første representant for kongefamilien hjem til Norge, da han ankom sammen med 5 statsråder den 13. mai 1945. Han fungerte som kronprinsregent frem til kong Haakon returnerte til Norge 7. juni. Etter krigens slutt ble han en av de høyest dekorerte i Nord-Europa.

  Tiden som konge

  I 1954 ble kongefamilien rammet av stor sorg da kronprinsesse Märtha døde. Året etter ble kong Haakon syk og kronprinsen fungerte som kronprinsregent. Kong Haakon døde på Slottet i Oslo den 21. september 1957. Den nye kongen var enkemann og måtte gjennomføre sine oppgaver uten en dronning ved sin side. I de første regjeringsårene fikk han god hjelp av sin yngste datter, prinsesse Astrid, og av kronprins Harald. I 1968 ble han tildelt Holmenkollmedaljen.

  Han var gjennom sine 33 år som Norges konge en avholdt og respektert monark. Han fikk tilnavnet Folkekongen fordi han ikke var redd for å vise at han i tillegg til å være konge også var av folket. Han kjørte gjerne sin egen bil, og til tross for at han kunne kjøre i kollektivfeltet valgte han å kjøre i feltet for vanlig trafikk. Under oljekrisen i 1973, da biltrafikk ble forbudt i helgene, tok han trikken for å komme seg ut på ski. Han forsøkte til og med å betale billetten sin, men ble fortalt av konduktøren at noen lenger bak allerede hadde betalt for ham.

  På sin 70-årsdag i 1973 ble han av den norske regjeringen tildelt landets høyeste sivile utmerkelse, Borgerdådsmedaljen.

  I juni 1990 ble han rammet av et hjerneslag, og daværende kronprins Harald måtte overta som regent. I kontrast til Kong Haakon, valgte Kong Olav både å la seg avfotografere og vise seg offentlig i sitt sykefravær. Han var stadig på bedringens vei, men ble likevel aldri frisk nok til å gjenoppta sine offentlige funksjoner. Kong Olav døde 17. januar 1991 på Kongsseteren i Holmenkollen etter å være blitt rammet av et hjerteinfarkt.

  I dagene etter hans død og fram til begravelsen opplevde Norge en nasjonal sorg, hvor folk la ned blomster og tente stearinlys utenfor Slottet. Mange plasserte avskjedshilsner i form av brev og kort blant lysene, og alle disse er tatt vare på i Riksarkivet.

  Kong Olav er gravlagt i Det Kongelige Mausoleum på Akershus slott i Oslo.

  Kilde: Wikipedia

• ProfessionNorges Konge
• Alternative namesKong Olav
• GenderMann
• NationalityNorge
• DigitaltMuseumSearch in «Olav V»

• ProfessionKronprinsesse
• DigitaltMuseumSearch in «Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra»

• History

  Mot bakgården i Nordre gate 6 hadde Alf Schrøder i 1907 overtatt et fotoatelier. Han startet med to ansatte på 64 kvadratmeter gulvflate. Atelieret lå i rommene bak butikken i Nordre gate, mot Stiftsgårdsparken. Den tidligere eieren, Ludvig Bach, klarte ikke å få endene til å møtes. Dermed fikk den 27-årige Alf overta. Han hadde da arbeidet hos Bach siden han var 16 år.

  Særlig skodde Schrøder seg godt på fotograferingen av brudepar. Drosjesjåførene fikk ”provisjon” på først én siden to kroner for hvert brudepar som ble kjørt til Fotograf Schrøder. En nyttårsettermiddag på slutten av 1940-tallet tok Fotograf Schrøder imot bestillinger fra 42 brudepar, fordelt på fire atelierer. Virksomheten blomstret.

  Schrøder var i norsk sammenheng et fotoimperium, med tyngdepunkt nord for Dovre, men med kunder over hele Norge, som mange av bNs lesere vil kjenne til. Kodak Instamatic-kameraene revolusjonerte fotografiets rolle i samfunnet og gjorde fotografering så enkelt og tilgjengelig at ”selv mor kunne klare det”. Kameraet omveltet også den rolle fotolaboratoriene fikk på 1960-talet og videre utover 1970-tallet. Schrøder hadde fram til 1970-tallet hatt butikk, fotolaboratorier og studio samlet i gården i Nordre gate 6. Raskt veltet det inn med postsekker fylt med filmer til fremkalling, og lokalene og plassen ble for liten. Veksten skjedde så fort og voldsomt at det sprengte alle rammer. Da besluttet Schrøder å industrialisere fotolaboratoriet. Et nybygg på nær 5000 kvadratmeter ble reist i Fossegrenda. Det sto ferdig i 1973.

  - Det tvang seg fram, da som nå kom de store endringene som følge av den teknologiske utviklingen, ja det var en omveltning større enn den vi har fått med den digitale revolusjonen. Vi kunne effektivisere og rasjonalisere.

  Utviklingen med at kameraer lynraskt ble allemannseie gjorde det nødvendig med en betydelig satsing for å henge med.

  - Jeg minnes at Eilif Schrøder fleipet med at om vi mislyktes kunne vi jo alltids kunne gjøre om industrihallen i Fossegrenda til ishall. Nå fikk han jo på en måte rett, selv om det ikke var mulig å forutse hva som skulle komme til å totalt forandre fotobransjen, forteller Arne Rian.

  Industrilokalet i Fossegrenda er for lengst solgt. Det ble gocart- bane. Men det var ikke den digitale tid som var årsaken til at de store fotolaboratoriene ble nedlagt. Det var framveksten av minilaboratorier, bedre fremkallings- og kopieringsprosesser i stadig fysisk mindre maskiner og med stadig færre og bedre kjemikalier som til slutt tok knekken på dem. Lenge holdt likevel storlaboratoriene hjulene i gang, takket være postordresalget.

  - Våre kunder var et landsdekkende nettverk av flere hundre selvstendige fotoforretninger som brukte vårt industrilaboratorium, og som sendte sine filmer til oss. Dertil kom naturligvis våre mange som drev som selvstendige fotografer, men de fleste kundene var forhandlerne. Da de selv installerte laboratorier i butikken forsvant fort kundemassen, forteller Rian.

  - Vi hadde hatt rundt 80 prosent av vår omsetning på 20 av våre største kunder, og idet de forsvant og produserte bildene for egen maskin, ja så forsvant også vår inntjening. Vi måtte tenke nytt – igjen, sier Rian.

  Kilde: http://www.byavisa.no/bolig/artikler.php?artid=1986

• Tilholdssted,Norge Sør-Trøndelag Trondheim
• ProfessionFotograf
• NationalityNorge
• DigitaltMuseumSearch in «Schrøder»

Eierskap: 1945

Aksesjon: 2024

• HistoryNorsk rettsmuseum ble stiftet i 2000 som nasjonalt etatsmuseum for justisetatene. Museet skiftet navn til Justismuseet i 2016.
• ProfessionMuseum
• Alternative namesNorsk rettsmuseum
• DigitaltMuseumSearch in «Justismuseet»