Tre menn på befaring ved en forfallen fløtingsdam, antakelig i Nordre Eldåa i Stor-Elvdal i 1934. Bildet er tatt fra østre elvebredd, på skrått mot damstedet. Dette var en tømmerki...
SubjectTre menn på befaring ved en forfallen fløtingsdam, antakelig i Nordre Eldåa i Stor-Elvdal i 1934. Bildet er tatt fra østre elvebredd, på skrått mot damstedet. Dette var en tømmerkistedam – altså en dam der karene var steinfylte laftekasser. Alle tømmerkistene har rester av bordtekte saltak, som var i forfall. Dammen hadde to løp, og over det venstre løpet var dambrua fortsatt intakt da bildet ble tatt. Det høyre løpet var påfallende bredt og manglet bru. Her er det nærliggende å anta at deler av landkaret var borte. Hensikten med denne dammen må ha vært å etablere et vannmagasin som var stort nok til at fløtingstømmeret kunne skylles gjennom det nedenforliggende åløpet, som sannsynligvis var både bratt og steinete. I boka «Beskrivelse af Glommen» skriver daværende kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) om Nordre Eldåa at «Vasdraget regnes ikke flødbart ovenfor sammenløbet med Søndre Elaa, med mindre en atholdsdam holdes istand, hvilket ikke altid er tilfældet.» Sannsynligvis var det dette som var problemet da dette fotografiet ble tatt. Sætre skriver videre at «Da vasdraget er opfyldt af en mængde skjær og store stene, beskadiges tømmeret adskillig under nedflødningen. Det samme er ogsaa tilfældet under udslaget fra velterne.»
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».