Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre el...
Dette fotografiet er tatt etter at man i slutten av 1930-åra hadde utført et omfattende reguleringsarbeid - vannmassene skulle tas i "industriens tjeneste" hette det i ei av lokala ...
Dette fotografiet er tatt etter at man i slutten av 1930-åra hadde utført et omfattende reguleringsarbeid - vannmassene skulle tas i "industriens tjeneste" hette det i ei av lokalavisene. Bak dette prosjektet lå det mye økonomisk framtidsoptimisme og et betydlig inntjeningspotensial for utbyggerne, Glommen og Laagens Brugseierforening. Inngrepene i vassdraget - med to kraftverk i Søndre Osa og dam ved Osensjøens utløp som alle stengte for fiskens vandringer, og vekslende vannføring i sjøen, som ville ha negative konsekvenser blant annet for gyting - skapte også bekymring. Når det gjaldt den tradisjonelle bruken av vassdraget til tømmerfløting, var utbyggerne i henhold til vassdragslovgivinga forpliktet til å legge til rette for at fløtinga skulle kunne fortsette til tross for de hindringene kraftutbygginga skapte. Reguleringsprosjektet omfattet blant annet mudring i det området der dette fotografiet er tatt, et prosjekt der det ble brukt ei diger maskin lokalbefolkningen aldri hadde sett maken til. Den kunne ta fire kubikkmeter masse med ei vekt på cirka åtte tonn i et jafs. Massen ble transportert vekk på en pram, også omtalt som ei "mudderlørje" med lastekapasitet på 200 tonn. Til tross for slikt utstyr, var mannskapsbehovet stort. I den mest intense fasen, sommeren 1938, skal mudringa ha sysselsatt over 250 mann, stort sett med kortsiktige arbeidsavtaler. Avtaleforholdene ble for øvrig årsak til en arbeidsrettssak mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og Glommen og Laagen Brugseierforening. Seinere, i 1950, stevnet Glomma fellesfløtingsforening Rena Kraftselskap A/S. Fløtingsorganisasjonen mente at anleggene ble bygd uten at det var holdt skikkelig fløtingsskjønn i forkant, og at konsekvensen hadde vist seg å bli at tømmerrenna ved Osdammen hadde fått en form som påførte tømmeret betydelige skader slik at tømmerkjøperne led økonomiske tap.
Osdammen, reguleringsdammen ved Osensjøens utløp i elva Søndre Osa i Åmot, Hedmark, fotografert i juni 1940. Fotografiet er tatt i motstrøms retning, fra en posisjon ved nordre elvebredd nedenfor den da nye dammen. Den var utført i armert betong, med fire løp, hvorav de fire søndre [her ser vi egentlig bare tre av dem] var stengt med «nåler» - planker som var stilt loddrett, tett i tett på motstrøms side av dammen. Den hevbare stålluka i tømmerløpet sto åpen da dette bildet ble tatt, slik at oppmagasinert vann og tømmer falt ned i et kvitskummende parti like nedenrfor dammen. En del stokker var også skylt inn mot land på nordsida av elva (til venstre i dette bildet).
Damprosjektet skapte også muligheter for ei bru som åpnet for gjennomgangstrafikk langs Osensjøens vestside. Etter forhandlinger med Glommen og Laagens brukseierforening om veg på damkrona vedtok fylkesvegstyret i 1937 å betale de merutgiftene dette var kalkulert å ville påførte utbyggerne – 12 010 kroner – over tre år.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble i forbindelse med avviklinga av fløtinga overlatt til Norsk Skogbruksmuseum. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Museumsfotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».