I forbindelse med den tyske invasjonen i Norge våren 1940 forsøkte de norske militære å stanse eller bremse okkupasjonsstyrkenes framrykking ved å sprenge mange bruer. Blant dem so...
Den 7. juni 1940 skrev Hamar Stiftstidende dette:
«Krigsskaden på veibroer i Hedmark fylke bortimot 1 million kroner.
Ialt blev 42 broer skadet eller ødelagt. Tre broer over Glomm ...
Den 7. juni 1940 skrev Hamar Stiftstidende dette:
«Krigsskaden på veibroer i Hedmark fylke bortimot 1 million kroner.
Ialt blev 42 broer skadet eller ødelagt. Tre broer over Glomma sprengt, og å få istand igjen Stai bro blir et langvarig arbeide.
Hamar Stiftstidende har henvendt sig til overingeniøren for Hedmark fylkes veivesen, hr. Thor Olsen, og bedt ham fortelle litt om hvor langt man er kommet med reparasjonsarbeidet på de ødelagte veibroene i fylket.
Det pågår arbeide på en rekke broer, sier overingeniøren, og nogen steder er man også ferdig med reparasjonsarbeidene.
Hvor mange veibroer i fylket blev skadet eller ødelagt?
Det var ialt 42 og skaden er taksert til snaut 1 million kroner. Men dette tall er til en viss grad skjønnsmessig, det kan hende det blir mer, men helst skulde jeg anta at det like gjerne kan bli litt mindre. Det er nemlig enkelte av de store jernbroene som kan repareres.
Var det mange store broer som blev ødelagt her i fylket?
De største er Stai og Kongsvinger broer. Den siste er i orden igjen, derimot ikke Stai bro. Den blev nemlig sprengt på en slik måte at den kunde brukes efterpå. Enkelte broer er nemlig forberedt til sprengning allerede ved byggingen, idet det legges inn minekammer efter anvisning fra de militære, og det var gjort her. Broen falt så pent ned at den som sagt har kunnet brukes, men dette har ikke vært særlig heldig for broen og vi skal nu begynne arbeidet med å få den løftet op i stilling igjen.
Overingeniøren sier i samtalens løp at det var et stort hell at ikke noen av broene i Elverum blev ødelagt. Av forbindelsene over Glomma blev det bare skade på broene ved Stai, Kongsvinger og Os, men alle andre broer over Glomma blev spart. Også broen ved Os blev skadet på en slik måte at den også kan settes istand ganske lettvindt. Ved Stai derimot blir det et nokså vanskelig arbeide. Så kostbart som å bygge nytt blir det naturligvis ikke på langt nær. …»
SubjectI forbindelse med den tyske invasjonen i Norge våren 1940 forsøkte de norske militære å stanse eller bremse okkupasjonsstyrkenes framrykking ved å sprenge mange bruer. Blant dem som ble ødelagt på denne måten var Staibrua over Glomma i Stor-Elvdal, ei fagverksbru av jern, bygd i tre spenn. Dette bildet viser at det var den østre delen av denne brua som var hardest rammet. Etter at okkupantene hadde fått kontroll over regionen ble det en prioritert oppgave å få satt kommunikasjonsårene igjen. Staibrua var riktignok ikke høyest prioritert, antakelig fordi de gikk veger på begge sida av Glomma, og fordi lokalsamfunnet som hadde brukt brua var relativt fåtallig. I midten av juni 1940 var man likevel i gang. Skadene på brua viste seg imidlertid å være større enn man først hadde fått inntrykk av. Flere av elementene i fagverkskonstruksjonene var forvridde og måtte skiftes. Sjøl om 10-15 mann arbeidet med brua, innså ekspertene på fylkesvegkontoret at det kunne drøye til utpå høsten 1940 før Staibrua ble farbar igjen. Dette viste seg å være realistisk. Ved månedsskiftet september-oktober kunne brua tas i bruk igjen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, lydbandopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten tømmertransport til vanns hadde vært. En del installasjoner i og ved elver og innsjøer måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noen eiendommer og kulturminner ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum etter at fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».