Junker 52 passasjerfly, operert av SAS, på Skattøra sjøflyhavn.

Etter krigen ble den ene av Luftkommando Nords to kommunikasjonsvinger; «Norseman-vingen», stasjonert på Skattøra Sjøflystasjon (Tromsø). Kommunikasjonsvingene hadde både militære og sivile oppdrag og utførte utallige ambulanseflyginger og redningsoppdrag, i tillegg til ren militær transport av personell og materiell.

Luftforsvarets 333 skvadron på Sola var etter krigen en viktig transportoperatør med flybåtene Catalina langs kysten mellom Nord- og Sør-Norge. Flyene ble blant annet satt inn i regulære sjøflyruter helt til Kirkenes frem til den sivile luftfarten igjen var på vingene i 1947 og til å holde kontakt med de norske stasjonene i Ishavet. Skattøra ble et viktig knutepunkt for mye av denne trafikken og noen av flyene ble etter hvert detasjert der. På slutten av 1940-tallet ble Catalina-flyene i større grad brukt innenfor sjøredningstjenesten. Under Koreakrigen (1953 – 1954) ble hele 333 skvadronen – 6 flybåter – overflyttet til Skattøra for å drive kystovervåking i de nordlige havområdene.

Den militære sjøflyvirksomheten ved Skattøra Sjøflystasjon ble i 1959 overflyttet til 7193 Støttevinge ved Bodø Hovedflystasjon (senere 719 skvadronen).

Sjøflystasjonen ble i hele denne perioden brukt som sjøflyhavn for de sivile sjøflyrutene. Fra 1954 hadde Widerøe en teknisk base på Skattøra, som først ble overflyttet til en ny hovedbase på Langstranda i Bodø i 1970, i forbindelse med opprettelsen av kortbanenettet for landfly utover på 1970-tallet.

Collapse text