Widerøes "Mellombygget", med hovedinngang og kantine, verksteder, treningslokale (for opplæring av teknisk stab) i grunnetasjen. I første og andre etasje ligger det hovedsakling ve...

Etter nær 25 år med enmotors sjøfly med passasjerer, post og annen last på de regionale og lokale sjøflyrutene i Nord-Norge, fikk Widerøes Flyveselskap AS i 1968 konsesjon på den første prøveruta på det nye kortbanenettet i Norge – Helgelandsruta . Widerøe kom til å få konsesjon på alle kortbanerutene etter hvert som disse ble åpnet; på Vestlandet i 1971, året etter i Lofoten og Vesterålen, og til slutt i Nord-Troms og Finnmark i 1974.

Bodø framstod i denne tidlige fasen som et knutepunkt for mye av kortbane-trafikken. Widerøe ble reorganisert i 1970, med styrket egenkapital og et nyvalgt styre med tydelige ambisjoner om å gripe mulighetene som hadde åpnet seg i forbindelse med de nye flyrutene.

I 1969 hadde selskapet bygd ny hangar med tilstøtende verksted og kontorer på Langstranda – i nær tilknytning til Bodø flyplass. I løpet av 1970 ble staben på Skattøra sjøflyhavn i Tromsø og den midlertidig oppsatte basen på Værnes flyttet til Bodø. Dette året ble også Widerøes verkstedet på Fornebu solgt. Alt i 1974 flyttet selskapet inn i en ny hangar (Hangar 1) i Bodø– med plass til sju Twin Ottere og med mulighet for å kunne ta inn DC-7. Bygningsmassen huset også store kontorarealer. Økt trafikk og stadige utvidelser på rutenettet la grunnlaget for vekst. I 1987 kunne selskapet igjen ta i bruk en ny hangarer (Hangar 2) og året etter ble det såkalte Mellombygget ferdigstilt – med verksteder og tilhørende administrasjonsarealer.

Collapse text