«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41»
Storsjøen i Odal er bortimot 50 kvadratkilometer stor, 16 kilometer lang og opptil 7, 5 meter bred. Den har flere sidearmer, blant annet Sandsjøen, hvor dette fotografiet er tatt. ...
Storsjøen i Odal er bortimot 50 kvadratkilometer stor, 16 kilometer lang og opptil 7, 5 meter bred. Den har flere sidearmer, blant annet Sandsjøen, hvor dette fotografiet er tatt. Nedslagsfeltet til Storsjøen er på bortimot 800 kvadratkilometer, og mesteparten av dette nedslagsfeltet er skogsterreng. Dette innebar at betydelige tømmerkvanta ble fløtet i sjøen med tilstøtende sidevassdrag, i Nord-Odal og Romedal (Stange). Mye av romedalstømmeret kom til Sandsjøen via Råså'n, en mindre sjø nord for tettstedet Sand, og hit til Sandsjøen. Her, ved Svennebyhagen, hadde for øvrig Storsjø-fløtinga en slags base for fløtingsbåter og mannskaper. I den perioden dette fotografiet er fra var det to kraftige, motoriserte varpebåter - en "Sandspram" og en "Mo-pram" - samt en mindre motorbår i Råså'n.
Sjøfløtinga i Storsjøen var helt spesiell. Dette skyldtes av høydeforskjellen mellom utløpet av sjøen (i den sidearmen som kalles Seimsjøen) og Glomma var svært liten. Ved normalvannstand rant Storsjøvannet gjennom Oppstadåa mot Glomma. Når det var flom i Glomma var forholdet omvendt. Da rant det vann fra Glomma gjennom den samme elva motsatt veg, mot Storsjøen. I slike perioder måtte det lenser til for å hindre at glommatømmeret drev inn i Storsjøen. For bygdene langs Glomma, sør for Skarnes i Sør-Odal, betydde dette at Storsjøen ble en slags sikkerhetsventil som demte opp for de mest dramatiske flomsituasjonene. Men for fløtinga i Storsjøen innebar den vekslende strømretningen i Oppstadåa problemer. Virket kunne ikke fløtes motstrøms, så i perioder med flom i Glomma eller med kraftig sønnavær ble virket "ringet" inn som det ble sagt i Odalen, samlet i bommer, som ble forankret i steinblokker, som odølene kalte "hengetjuver". Store steinblokker i strandsonen kunne brukes som slike forankringspunkter, men odølene fikk også støpt betongblokker med jernringer som ble kjørt på isen vinterstid. Der ble de liggende til isen smeltet, slik at "hengetjuvene" sank og kunne brukes som undersjøiske oppankringspunker når tømmerfløtinga begynte om våren.
Fra befaring ved Sandsjøen, en sidearm av Storsjøen i Nord-Odal. Bildet skal være tatt like vest for gardsbruket Svennebyhagen, der Glomma fellesfløtingsforening hadde en slags sentral for fløtinga i Storsjøen med opplagssted for båter og «fløtarstuggu». Vi ser tre karer og underkroppen på tre andre, som antakelig sto i samtale på et lite berg ned mot stranda. Helt til venstre skimtes litt av sjøen. Slike berg i strandkanten kunne brukes som det odølene kalte «hengekiver», fester for tømmerbommer som ble liggende i påvente av at de kunne trekkes sørover sjøen ved hjelp av motorbåt og slippes i Oppstadåa. Der fløt de, om ikke vindretningen og strømforholdene var ugunstige, mot Glomma. Fotografiet skal være tatt i juni 1941.
Flere pers. på befaring u/rettsak og forlik.
Title«Svennebyhagenlandet ved Sandsjøen i Nord-Odal 12/6 41» (Innskrift på albumoppslag med innlimte kopier av flere motiver fra samme sted, GFFF-album 13.)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».