Tømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var l...
Under et møte i Åmot bondelag i romjula 1935, der disponent Aarsrud i Glommens salgsforening holdt foredrag, oppsto det diskusjon om blant annet tømmertillegging på is. Lokalavisa ...
Under et møte i Åmot bondelag i romjula 1935, der disponent Aarsrud i Glommens salgsforening holdt foredrag, oppsto det diskusjon om blant annet tømmertillegging på is. Lokalavisa Østlendingen refererte meningsutvekslingene om dette temaet slik:
«Chr. Skrokbæk [Christian Skrokbæk [1874-1959), gardbruker i Åmot] kom inn på de siste bestemmelser om tillegging av tømmer. Vi har nu fått forbud mot tillegging på vann gjeldene på praktisk talt alle åer i Sør-Østerdal. Det gjelder også for eksempel Nordre Osa, hvor tillegging på is er den absolutt beste fremgangsmåte for minst to tredjedeler av åa, – når man bare ikke legger til før litt ut på vinteren. På hvilken kåte er disse til dels meget meningsløse bestemmelser blitt til?
Overrettssakfører Krog [Aksel Olav Sverre Krog (1876-1952), overrettssakfører i Elverum) minnet om at søkketømmerkomiteens innstilling høsten 1934 foreslo skjerping av bestemmelsene om tillegging av tømmer. Efter forslag av måligens organisasjon – inspektører og distriktschefer – blev regler for de forskjellige vasdrag vedtat. Hvis det senere er sendt ut cirkulærer, så er det gjort som rene administrative forføininger. Det er klart at målingens direksjonsmedlemmer ikke kan sitte inne med spesiell lokalkjennskap til de mange åer og vann vi har i det store distrikt, og at vi derfor for en stor del må stole på målingens funksjonærer. Men er det noe som er galt, må det kunne forhandles for å få det rettet.
Skrokbæk gikk efter dette ut fra at det var tømmermålingens funksjonærer som hadde truffet bestemmelsen forsåvidt angår Nordre Osa. De må da kjenne dette vassdrag dårlig, fordi den bestemmelse som er truffet, er stikk motsatt av det som burde gjøres. Det fordyrer tilleggingen og gir dårligere tørk. …»
SubjectTømmertillegging på elveisen under Indsetfossen i Glomma, i Strandygda i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet skal være tatt vinteren 1938. Det viser hvordan et tømmerparti var lagt i såkalte flakvelter på den snødekte isflata. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund. Dette fotografiet er hentet fra album 11 i samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening.
Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».