Gammelt eiketre i edellauvskog ved Gomserød i Brunlanes, i det som siden 1988 har vært en del av Larvik kommune i Vestfold. Denne lokaliteten ligger et par kilometer sørvest for by...
Gammelt eiketre i edellauvskog ved Gomserød i Brunlanes, i det som siden 1988 har vært en del av Larvik kommune i Vestfold. Denne lokaliteten ligger et par kilometer sørvest for bysenteret Stavern. Her vokser det eik og bøk, varmekjære treslag med hard, råteresistent ved. Slikt virke var verdifullt. I førindustriell tid ble derfor slitedeler på jordbruksredskaper ofte lagd av slikt virke i distrikter der det fantes eik. Dette treslaget var også det gjeveste blant skipsbyggerne og dermed viktig for så vel handelsflåten som marinen, som i perioden fra 1750 til 1896 hadde verft under navnene Fredriksvern (fram til 1854) og Karljohansvern. Men lenge før den tid fikk stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704), som hadde bygdene Sandar, Tjølling, Hedrum og Brunlanes samt byene Larvik og Sandefjord som grevskap, forbød hogst av eik alt i 1680. Ettersom enkelte trosset forbudet fikk han drøyt ti år seinere sin halvbror, kong Kristian 5. (1646-1699) til å utstede et «Ober-Bref om Straf for Eege-Træers Huggen i Laurvig Grevskab af Uberettigede», hvor det ble foreskrevet strenge straffer – mulkt på 100 riksdaler per felt tre. I 1724 overtalte den neste greven, Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig (1688-1754) sin fetter Fredrik 4. (1671-1730) til å utstede et forbud også mot hogst av bøketrær i grevskapsskogene med samme strafferammer som for eik. Målet var at «at samme tvende slags Eege og Bøge Træ til Fremvext for Posteriteten skal vorde conserveret». Forbudene ble seinere fornyet under påfølgende generasjoner av konger og grever. Likevel var det mange som trosset kongenes og grevenes bud og måtte stå til rette for det de hadde gjort. Andre var forsiktige og lot eik og bøk stå, i mange tilfeller så lenge at de ble hule og råtne, uten nevneverdig nytteverdi.
I Norge brukes edellauvskog synonymt med temperert lauvskog. Norge har flere av de nordligste forekomstene av slik skog i verden, og det er iverksatt fylkesvise verneplaner for edellauvskog. Disse skogene preges ofte av stort biologisk mangfold. Dette er en sentral verdi i det moderne naturvernet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».