Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum

Accept license and download photo

Restene av Borgen bru, der vegen mellom Lillestrøm og Fetsund skulle krysse elva Leira. Brua ble ødelagt etter isgang våren 1934. Den 20. april 1934 hadde Kongsvinger Arbeiderblad...

About the object

IdentifierSJF.1989-04754
Avbildet stedNorge Akershus Fet Lerelven
Specific subject termsBru Isgang Elv Naturskade Vassdrag
Subject
Restene av Borgen bru, der vegen mellom Lillestrøm og Fetsund skulle krysse elva Leira. Brua ble ødelagt etter isgang våren 1934.

Den 20. april 1934 hadde Kongsvinger Arbeiderblad følgende notis om isgang, flom og ødelagte bruer på Romerike:

«Vårflom på Romerike.

Isgang i Nitelven river vekk to broer.

Ved 23-tiden torsdag aften [19. april 1934] blev den gamle træbro- over Nitelven som forbinder Rælingen med Lillestrøm tatt av isgang i elven. Det befant sig adskillige folk på broen og det må nærmest betegnes som et under at ikke menneskeliv gikk tapt. Ved 1-tiden om natten tok isgangen også Borgen bro som forbinder Lillestrøm med Fett. Broen formidler trafikken til Høland og bruddet vil volde store ulemper. Det kraftige regn de siste dager har ved Leirsund fått bejjene til å svulme op slik at det er fare for oversvømmelser. Vannet har allerede steget så høit at det er trengt inn i et par villaer. …»
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
- Fotografering: 1934
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1934 - 1985