Reguleringsbefaring i Øyeren i 1935. Ei kvinne og tretten menn på akterdekket av en båt. Deltakerne i befaringa skulle vurdere erstatninger som følge av Glommen og Lågens brukseie...
Den 31. juli 1935 sto følgende annonse i Fredrikstad Blad, og sannsynligvis også i flere andre aviser:
«Overskjønnsbegjæring
Saksøker: Glommens og Lågens Brukseierforening. Proses ...
Den 31. juli 1935 sto følgende annonse i Fredrikstad Blad, og sannsynligvis også i flere andre aviser:
«Overskjønnsbegjæring
Saksøker: Glommens og Lågens Brukseierforening. Prosessfullmektig: Advokat Per Rygh
Saksøkte: Rettighetshavere støtende til Øyeren eller Glommen med biløp, og som berøres av den nedenfor nevnte påtenkte regulering av Øyeren.
Ved kongelig resolusjon av 29. juli 1934 fikk Glommens og Lågens Brukseierforening tillatelse til å foreta en regulering av Øyeren på de betingelser som er inntatt i Arbeidsdepartementets foredrag av s.d. Disse er overensstemmende med det utkast som er inntatt i St. prp. nr. 57 for 1934, og medfører forskjellige endringer i det nugjeldende tapningsreglement for Øyeren. Ekspropriasjonsskjønn efter lov om vassdragsreguleringer av 14. desember 1917 § 16 til fastsettelse av den erstatning som måtte tilkomme grunneiere og rettighetshavere, blev avhjemlet 13. april 1935.
Da Glommens og Lågens Brukseierforening ikke er tilfreds med dette skjønn, begjæres herved overskjønn for samtlige takstnummere som har vært behandlet av ekspropriasjonsskjønnet. Forholdet mellem den nye regulering og fløtningen er behandlet av et særskilt skjønn hvis avgjørelse er bragt inn for et særskilt overskjønn. Når samtlige takstnummere er medtatt i nærværende begjæring, er det for å holde adgangen åpen til å foreta mulige endringer i skjønnsforutsetningene som kan bli nødvendig på grunn av fløtningsoverskjønnets avgjørelse.
Eiere og rettighetshavere vil bli innkalt til skjønnet på den måte som er foreskrevet for almenningssaker i lov av 9. juli 1851 § 1.
Oslo, den 18. juni 1935.
For advokat Per Rygh,
Arne Vislie (sign.)
advokat
Partene innkalles herved til overskjønnet som påbegynnes mandag den 26. august 1935 kl. 10 form. i Lillestrøm kommunelokale og fortsetter de følgende dager.
Grunneiere og rettighetshavere til Glommen med biløp nedenfor Solbergfoss innkalles til overskjønnet mandag den 16. september 1935 kl. 10 fm. i kommunelokalet Fram, Askim. For disses vedkommende vil innkallelse ikke bli forkynt på annen måte enn ved innrykkelse i Norsk Kunngjørelsestidende, i endel lokalaviser og ved opslag.
Kviteseid, 25. juli 1935.
S. Wickstrøm (Sign.)
Styrer av overskjønnet.
Begjæring med innkallelse er bekjentgjort i Norsk Kunngjørelsestidende tirsdag den 30. juli 1935.»
Reguleringsbefaring i Øyeren i 1935. Ei kvinne og tretten menn på akterdekket av en båt. Deltakerne i befaringa skulle vurdere erstatninger som følge av Glommen og Lågens brukseierforenings forslag om endringer i reguleringsreglementet for Øyeren.
Informasjon som skal gi et innblikk i hva forslaget om endret reguleringsreglement for Øyeren dreide seg om finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Fotograf OT Ljøstad reproduserte en del av motivene med mellomformatkamera og svart-hvitt-film. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».