Isgang og flom i Glomma ved Rena i Åmot i Østerdalen våren 1934.
Tirsdag 8. mai 1934 beskrev avisa Østlendingen forholdene i den delen av Glomma der dette fotografiet er tatt slik:
«I Åmot var situasjonen også uhyggelig igår. Vannet steg raskt ...
Tirsdag 8. mai 1934 beskrev avisa Østlendingen forholdene i den delen av Glomma der dette fotografiet er tatt slik:
«I Åmot var situasjonen også uhyggelig igår. Vannet steg raskt hele gårsnatten og stigningen har fortsatt trutt hele dagen. Sent igåraftes meldtes det at elven fremdeles steg. Elven begynte igår å grave ved det ene brukar på Renabrua, og overingeniøren kom tilstede og så på forholdene. Noen større fare for brua synes det dog ikke å være. På telefonnettet er det anrettet adskillig skade.
Flere har måttet flytte ut igår og mange står for tur, hvis stigningen fortsetter. Mange steds må man bruke båt fra gård til gård. På Sorknes har vannet anrettet adskillig skade. Man må ro mellem husene og vannet steg så raskt at man såvidt fikk berget kuene. De måtte svømme i land.
Ved Rena Kartonfabrikk er det hel driftsstans og disponent Wiborg, som vi vekslet noen ord med igåraftes, fortalte at man hadde hatt et svare mas med å berge maskiner og annet. Tømmer- og kubblageret måtte surres fast for ikke å bli tatt av vannet. Allerede igår natt passerte man vannstanden fra 1916 og igåraftes stod vannet 20-25 cm over høieste vannstand i 1916. Og vannet steg fremedeles med ca. 3 cm. i timen. Man så som rimelig kan være ikke særlig lyst på fremtiden.»
Dagen etter, 9. mai, ble situasjonen beskrevet slik:
«I løpet av gårsdagen gikk vannstanden her litt tilbake fra topphøiden igår natt, - fallet kan dreie seg om 4-5 cm. Ved Rena var vannstanden på det høieste 13 cm. over 1916 års flomhøide, forteller Hågen Halvorsen. På fyllingene ut til Rena-bruene er det arbeidet energisk for å sikre mot utgravning ved sandsekker m. v. – vannet går over stabbestenene. Folk som kommer østfra må ro over Rena til Sønsthagen og gå over til Glåma for å ro videre der. Over Haugedalsveien står en meter vann.
… Skogeier Per Hovind forteller, at på Sorknes står det nu 30 cm. vann i fjøset. Vannet strømmer rundt husene. Vannet sank 4-5 cm. igår formiddag, men viste svakt stigende tendens på eftermiddagen. På et bruk nordenfor Sorknes har man måttet flytte ut. På Åsta er elektrisitetsverket ute av drift, vannet går helt op i kraftstasjonen. …»
Den 15. mai 1934 publiserte avisa Østlendingen «Ukens fløtningsrapport», der isgangen og de spesielle værforholdene i begynnelsen av fløtingssesongen dette året ble beskrevet og kommentert slik:
«Forårsaket ved det varme vær, gikk det den 29. april en voldsom isgang fra Bellingmo nedover til Westgåard i Stor-Elvdal, hvorfra den noen dager efter fortsatte og løste sig op. En voldsom isgang i Glåma ovenfor Steibrua i Folla og Tunna kjørte sig fast ved Kveberg bru i Alvdal, tok den med og løste sig op på sin vei. Det varme vær, som satte inn samtidig over hele nedslagsdistriktet, bragte Glåma med alle bivassdrag til å svulme op til ekstraordinær stor flom, hvis vannføring i de nedre distrikter blev større enn den antagelig har vært siden 1860. Storflommen, som står på kuliminasjonspunktet ved Fetsund i dag, har vesentlig ved å føre tømmer innover land bragt fløtingen megen skade, uten at man ennu har oversikt over den økonomiske rekkevidde herav. Forøvrig har flommen ikke medført skade på lenser og andre fløtningsinnretninger av noen betydning i hovedvassdragene. …»
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».