Høye strøvelter ved Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri på Mjøsas vestside. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøst...
I 1918 kom det reviderte statutter for organisasjonen som organiserte tømmerfløtinga i Stokkeelva:
1918, 4. janr.
Res. om nye love for fællesfløtning i Stokelven
fra Ringsjøen t ...
I 1918 kom det reviderte statutter for organisasjonen som organiserte tømmerfløtinga i Stokkeelva:
1918, 4. janr.
Res. om nye love for fællesfløtning i Stokelven
fra Ringsjøen til Stokke lense i Kristians amt
Kongelig resolution
1. De i møte 20. oktober 1917 vedtagne nye love for fællesfløtning i Stokelven fra Ringsjøen til Stokke lense i Kristians amt approberes i medhold av lov om vasdragenes benyttelse m. v. av 1. juli 1887 § 59 som gjældende indtil videre.
2. De ved kongelig resolution av 21. oktober 1893 approberte statutter for Stokelvens fællesfløtningsforening ophæves.
De i post 1 omhandlende love er saalydende:
§ 1.
Foreningens formaal er for medlemmenes fælles regning at besørge utført fløtningen av trævirke i Stokelven fra Ringsjøen til Stokke lense og ved regulering av vasdraget at gjøre dette bedre skikket for en hurtig og sikker fremfløtning av virket.
§ 2.
Foreningen ledes av en bestyrelse paa tre medlemmer med samme antal varamænd, som vælges paa den ordinære generalforsamling. Funktionstiden er 3 aar og saaledes, at de to første aar uttræder efter lodtrækning en abv de første gang valgte og seere efter tur den, som har fungert længst. De valgte tillidsmænd har ret til at frasi sig gjenvalg i saa lang tid, som de har fungert. Styret vælger hvert aar inden sin midte e formand og næstformand. Den ordinære generalforsamling vælger for kommende aar to revisorer med varamænd.
§ 3.
Den ordinære generalforsamling avholdes inden fløtningsdistriktet senest i mars maaned. Ekstraordinær generalforsamling avholdes, naar styret finder det fornødent.
Indkaldelse til generalforsamlingen sker med mindst otte dages varsel ved bekjendtgjørelse i en eller flere Gjøviks-aviser. I generalforsamlingen avgjøres alle saker, som ikke angaar forandringer i nærværende love, ved simpel stemmeflerhet, idet formandens stemme i tilfælde stemmelikhet er den avgjørende.
Eiere av skog, hvorfra aar om andet fløtes trævirke i elven, kan være medlemmer og stemmeberettigede i foreningen. Stemmeret kan utøves ved skriftlig fuldmagt til et andet medlem; dog kan ingen avgi mere end to stemmer.
Forslag til forandring av lovene maa være indkommet til styret mindst 14 dage før indkaldelse til den ordinære generalforsamling hvorpaa saken skal behandles.
§ 4.
Paa den ordinære generalforsamling fremlægger styret beretning og revidert regnskap saavel vedkommende fløtningen som elvekassen for sist forløpne aar samt forslag tilordning av de forbedringer, der ansees paakrævet i vasdraget og indhente anbud paa aarets fløtning, som blir at godkjende eller forkaste av tømmereierne paa generalforsamlingen. Den ordinære generalforsamling bestemmer styrets og revisionens godtgjørelse.
§ 5.
Styret har efter generalforsamlingens beslutning at besørge fløtningen og forbedrings-arbeidet i vasdraget utført paa bedste og billigste maate og i det hele vareta foreningens tarv.
Styret antar en regnskapsfører og kasserer for elvekassen og bestemmer hans løn. Likeledes kan styret anta en fløterhusbond, der har at føre det specielle tilsyn med fløtningen og elvereguleringsarbeiderne. Hans løn indgaar for fløtningens vedkommende i fløtningsomkostningerne og bestemmes av styret.
Fløtningsomkostningerne fordeles rodevis efter dimensionsforhold, som hvert aar bestemmes av den ordinære generalforsamling.
Der føres et særskilt regnskap for fløtningen og elvereguleringsarbeiderne.
§ 6.
Uten styrets samtykke er det ikke tillatt at medta i fløtningen tømmer, der er længer end ni meter.
Leverandørerne er forpligtet til at slaa ut sit virke efter ordre fra styret eller fløterhusbonden. Sker ikke dette, besørges virket utslaat for leverandørernes regning.
§ 7.
Vasdraget inddeles i følgende roder:
Rode 1: Fra Stokke lense til gjærdet mellem Amundrudengen og nedre Amundrud.
Rode 2: Fra dette gjærde til Kathølen.
Rode 3: Fra Kathølen til gjærdet mellem Lønnum og Drogsethhaugen paa søndre side av elven.
Rode 4: Fra dette til gjærdet mellem Svatum og Kvisgaard ved Kolsveen.
Rode 5: Fra dette gjærde til Ringsjødammen.
Rode 6: Ringsjøens sydøstre os.
§ 8.
Til vasdragets forbedring og vedlikehold, renter og avdrrag av elvekassens gjæld m. v. erlægges til foreningens elvekasse en avgift pr. stok tømmer, beregnet efter samme dimensionsforhold som for fløtningsutgifterne. Avgiftens størrelse bestemmes av den ordinære generalforsamling, og som fra det ene aar til det andet ikke maa variere mere end 25 %, med mindre ekstra foranstaltninger til vasdragets forbedring er iverksat det sidste aar.
§ 9.
Enhver, der vil ha tømmer med i fløtningen, har inden 14. april eller senest 8 dage efter stedfundet merkning at meddele styret opgave over kvantum og dimensioner, der skal med i aarets fløtning.
Styret kan om forlanges fordre sig merkenota forelagt. Om forlanges har virkets eier inden 1. mai at indbetale i forhold til partiets størrelse et av styret fastsat beløp til utredning av fløtningsomkostningerne. Undlates nævnte opgave eller indbetaling uten grund, bortfalder enhver moderation for de smaa dimensioner.
SubjectHøye strøvelter ved Stokkeelva, som var grense mellom Vardal og Biri på Mjøsas vestside. I slike velter ble stokkene lagt parallelt i floer - lag - med et par mellomliggende strøstokker, som lå vinkelrett i forhold til tømmeret i floene. Strøstokkene gjorde tømmerveltene luftige, og det innebar at tømmeret i løpet av ettervinteren og de første vårukene fikk en forsiktig tørk, noe som reduserte faren for at de seinere skulle synke på sin ferd nedover i fløtingsvassdragene. Strøveltene var dessuten greie å arbeide med ved utislag når fløtingssesongen startet. Ettersom stokkene i floene lå parallelt med strømretningen i vassdraget, kunne fløterne bare rulle dem med fløterhakene sine, slik at de etter hvert falt ned i elveskråningen og rullet videre ut i vassdraget, hvor oppdriften i vannet skulle bære fløtingsvirket videre. Dette fotografiet ble tatt i mai 1955. Dette året var det innmeldt 49 470 tømmerstokker med et samlet volum på 6 797 kubikkmeter til fløting i Stokkeelva.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».