Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» Terningvelta, på vestsida av Glomma i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1980. Her ble...

About the object

• Identifier SJF-F.014632
• Avbildet sted Norge Hedmark Elverum Sør-Østerdalen Terningvelta sikker
• Specific subject terms Tømmerfløting Tømmerterminal Tømmertransport Utislag Vassdragsterminal
• Subject

  Fra Glomma fellesfløtingsforenings «vassdragsterminal» eller «tømmerterminal» Terningvelta, på vestsida av Glomma i Elverum kommune i Hedmark. Fotografiet ble tatt i 1980. Her ble mye av arbeidet utført med en rammestyrt anleggsmaskin, en såkalt griplaster med ei kraftig frontmontert klo. Slike griplastere hentet hentet tømmer fra strøveltene på terminalen til en barkemaskin, og derfra tilbake til lange velter på terminalplassen hvor det kunne få en lett tørk før fløtingssesongen startet. Når den tida kom ble samme type griplastere brukt til å hente fløtingstømmer fra veltene til ei utislagsrampe i elveskråningen. Da dette fotografiet ble tatt var griplasteren i ferd med å løfte en nybarket tømmerladning fra «nedfallssona» ved en barkemaskin, som var montert på en tilhenger. Barkemaskinene var altså mobile, og kunne flyttes mellom termialene. Glomma fellesfløtingsforening og Glommen cellulosetømmerkjøperes forening inngikk den første avtalen om maskinbarking med Mjøsen og Glommen skogeierforening i 1966.

  Vassdragsterminalene var store, bulldoserplanerte tømmeropplagsplasser der fløtingsvirke ble levert med lastebiler gjennom driftssesongen i vinterhalvåret. De store virkesvolumene som ble levert ved hver av disse terminalene åpnet for mekanisering av barkinga og for maskinelt utislag når fløtingssesongen startet. Disse anleggene oppsto som en konsekvens av at det ble bygd et vidgreinet nett av skogsbilveger i de første to-tre tiåra etter 2. verdenskrig. Det viste seg at det ble billigere å hente fløtingsvirket med lastebiler fra ved disse vegene enn å organisere det arbeidet som måtte til for å transportere det med det rennende elvevannet. Terminalene ved hovedvassdragene ble altså bygd da fløtingsaktiviteten i mange av de over 100 mer eller mindre vanskelig fløtbare sideelvene ble avviklet i 1960-åra. Det var de regionale fløtingsinspektørene som gjorde avtaler med transportører som kjørte fløtingsvirket fra velter langs skogsbilvegene til hovedvassdraget. Vassdragsterminalene ble anlagt av Glomma fellesfløtingsforening i samarbeid med Glommens Tømmermaaling. Fellesfløtingsforeningen tok vanligvis 75 prosent av opparbeidings- og vedlikeholdskostnadene, og betalte naturligvis for det maskinelt utstyr og arbeidskraft på vassdragsterminalene. Også for tømmermålerne innebar lastebilleveransene av tømmer ved vassdragsterminalene effektiviseringsmuligheter. Ettersom det stort sett var «slipvirke» - cellulosevirke med lavere verdi enn «sagtømmeret» som skulle bli skurlast – som ble fløtet fra terminalene, tillot de seg å foreta lassmålinger i stedet for å måle hver enkelt stokk. Ifølge et kart Glomma fellesfløtingsforening fikk utarbeidet på den tida dette fotografiet ble tatt hadde organisasjonen 46 terminalplasser ovenfor Glommas møte med Vorma på Øvre Romerike.

• Type Photograph