History
-
Påskrift på baksiden av bildet: "1ste flyver i Trondhjem den svenske baron Cederström den 1/11 1911 steg opp fra plassen bak höiskolen. Cederström forulykkede våren 1918 under verdenskrigen 1914-1918. Hans lik blev fundet i Östersöen."
..
På den åpne sletta bak Hovedbygningen har en stor menneskemengde samlet seg. Dagsposten og de andre Trondheimsavisene har i flere dager hatt store oppslag om flygerbaronen, og trikken kjører med røde vimpler for å markere oppvisningsdagen. Underoffisersskolen er utkommandert som bakkemannskap på den provisoriske flyplassen. Soldatenes viktigste oppgave er å holde igjen flyet når baronen starter motoren. På en gitt ordre slipper de, og dermed fyker det spinkle Blériot monoplanet "Nordstjernen" slingrende bortover gressletta, og stiger opp i lufta.
Flyturen varer i hele 20 minutter. Baronen flyr rundt Munkholmen, Domkirka og Kristiansten. Over festningen kaster han ned seks sitroner, etter eget utsagn for å demonstrere hvor virkningsfullt en flyvemaskin kan benyttes i krig for å sende bomber over fienden. Senere er det ikke alle tilskuere som er like begeistret for akkurat det innfallet. Seks år etter unionsoppløsningen tar mange militære det som en fornærmelse at en svenske tillater seg å bombardere en norsk befestning med flybåren frukt. Men det skal gå enda ett år før en gruppe norske offiserer får samlet inn penger til å kjøpe inn det første norske flyet. Merkelig nok er det mannskapet på Norges første undervannsbåt, "Kobben", som tar initiativet og sender ubåtens nestkommenderende til flyveropplæring i Tyskland.
Men der og da, når Cederström lander på Gløshaugen lufthavn, blir han møtt av en jublende menneskemengde. Samme kveld arrangerer høgskolestudentene stort festmøte og høytidelige taler i Samfundet, med påfølgende fest for 75 personer i "Håndverkeren". Utpå natten underholder baronen selv forsamlingen med visesang og luttspill (!). Kl. 04 om morgenen blir svensken plassert i en hestevogn som studentene selv trekker til Britannia. Inn i hotellet blir Cederström og frue båret på gullstol.
Flyturen var en sensasjon i byen, men mange tilskuere var nok like fascinert av flygeren i hans tettsittende skinndrakt, som av flyet og flyturen. Ett år tidligere, høsten 1910, hadde baronen besøkt Kristiania og utført den første flyvning på norsk jord. Avisa Tidens Tegn beskrev den gang hans ankomst til hovedstaden slik: "Flyverbaronen, det er adelsmannen, sportsmannen og eventyreren på en gang. Og baronens utseende svarer til hans klingende tittel. Han er ulastelig kavalér og forfriskende freidig. At snitt og farve på hans klær er førsterangs...". Norgeshistoriens første flytur foregikk 14. oktober 1910 fra Etterstadsletta og ble bivånet av 30.000 tilskuere.
Året etter kommer baronen altså tilbake til Norge og foretar, i regi av avisa Tidens Tegn, oppvisninger tre steder. Han gjennomfører den første luftbårne krysning av Mjøsa fra Gjøvik til Hamar. I tillegg besøker han Bergen og altså Trondheim.
Cederströms flyvning over stiftsstaden ble for tusener av trondhjemmere det første møtet med en ny tidsepoke. Herfra gikk den flytekniske utvikling i et rasende tempo. Tre år etter turen over Trondheim foretok Tryggve Gran den første krysning av Nordsjøen. I likhet med Cederström sverget han også til fly fra den franske fabrikken Blériot. Samme år bryter første verdenskrig ut, og etter hvert får verden en anelse om hvilken militær betydning den nye oppfinnelsen kan få. Tiden for uskyldig sitronkasting var for alltid over. Men faktisk må vi vente til det siste krigsåret, 1918, før den første flytur mellom Kristiania og Trondheim blir gjennomført. Flygeren gikk riktignok tom for bensin slik at han måtte nødlande og overnatte i Ytre Rendal. Men dagen etter fortsatte han og kom trygt frem til Trondheim.
Mannen bak den historiske flyturen fra Gløshaugen i 1911, baron Carl Cederström, fikk i likhet med mange av sin aviatiker-kolleger fra pionertiden ikke noe langt liv. Flygerbaronen, som også regnes som Sveriges første flyger, styrtet og ble drept da han sommeren 1918 kom inn i et tåkebelte på en tur over Østersjøen fra Sverige til Finland.
(Kilde: http://org.ntnu.no/nthf/scrapbook/baronen.html)
Fotografering: 1911
- FotografSchrøder
- History
Mot bakgården i Nordre gate 6 hadde Alf Schrøder i 1907 overtatt et fotoatelier. Han startet med to ansatte på 64 kvadratmeter gulvflate. Atelieret lå i rommene bak butikken i Nordre gate, mot Stiftsgårdsparken. Den tidligere eieren, Ludvig Bach, klarte ikke å få endene til å møtes. Dermed fikk den 27-årige Alf overta. Han hadde da arbeidet hos Bach siden han var 16 år.
Særlig skodde Schrøder seg godt på fotograferingen av brudepar. Drosjesjåførene fikk ”provisjon” på først én siden to kroner for hvert brudepar som ble kjørt til Fotograf Schrøder. En nyttårsettermiddag på slutten av 1940-tallet tok Fotograf Schrøder imot bestillinger fra 42 brudepar, fordelt på fire atelierer. Virksomheten blomstret.
Schrøder var i norsk sammenheng et fotoimperium, med tyngdepunkt nord for Dovre, men med kunder over hele Norge, som mange av bNs lesere vil kjenne til. Kodak Instamatic-kameraene revolusjonerte fotografiets rolle i samfunnet og gjorde fotografering så enkelt og tilgjengelig at ”selv mor kunne klare det”. Kameraet omveltet også den rolle fotolaboratoriene fikk på 1960-talet og videre utover 1970-tallet. Schrøder hadde fram til 1970-tallet hatt butikk, fotolaboratorier og studio samlet i gården i Nordre gate 6. Raskt veltet det inn med postsekker fylt med filmer til fremkalling, og lokalene og plassen ble for liten. Veksten skjedde så fort og voldsomt at det sprengte alle rammer. Da besluttet Schrøder å industrialisere fotolaboratoriet. Et nybygg på nær 5000 kvadratmeter ble reist i Fossegrenda. Det sto ferdig i 1973.
- Det tvang seg fram, da som nå kom de store endringene som følge av den teknologiske utviklingen, ja det var en omveltning større enn den vi har fått med den digitale revolusjonen. Vi kunne effektivisere og rasjonalisere.
Utviklingen med at kameraer lynraskt ble allemannseie gjorde det nødvendig med en betydelig satsing for å henge med.
- Jeg minnes at Eilif Schrøder fleipet med at om vi mislyktes kunne vi jo alltids kunne gjøre om industrihallen i Fossegrenda til ishall. Nå fikk han jo på en måte rett, selv om det ikke var mulig å forutse hva som skulle komme til å totalt forandre fotobransjen, forteller Arne Rian.
Industrilokalet i Fossegrenda er for lengst solgt. Det ble gocart- bane. Men det var ikke den digitale tid som var årsaken til at de store fotolaboratoriene ble nedlagt. Det var framveksten av minilaboratorier, bedre fremkallings- og kopieringsprosesser i stadig fysisk mindre maskiner og med stadig færre og bedre kjemikalier som til slutt tok knekken på dem. Lenge holdt likevel storlaboratoriene hjulene i gang, takket være postordresalget.
- Våre kunder var et landsdekkende nettverk av flere hundre selvstendige fotoforretninger som brukte vårt industrilaboratorium, og som sendte sine filmer til oss. Dertil kom naturligvis våre mange som drev som selvstendige fotografer, men de fleste kundene var forhandlerne. Da de selv installerte laboratorier i butikken forsvant fort kundemassen, forteller Rian.
- Vi hadde hatt rundt 80 prosent av vår omsetning på 20 av våre største kunder, og idet de forsvant og produserte bildene for egen maskin, ja så forsvant også vår inntjening. Vi måtte tenke nytt – igjen, sier Rian.
Kilde: http://www.byavisa.no/bolig/artikler.php?artid=1986
- Tilholdssted,Norge Sør-Trøndelag Trondheim
- ProfessionFotograf
- NationalityNorge
- DigitaltMuseumSearch in «Schrøder»
- History
- Avbildet stedNorge Sør-Trøndelag Trondheim NTH Norges Tekniske Høyskole Gløshaugensikker
Aksesjon
- BruksstedNorge Sør-Trøndelag Trondheimsikker
- Giver/siste eierNorge Sør-Trøndelag Trondheim Trondheim politikammersikker
License information
- License Contact owner for more information
Metadata
- IdentifierNRMF.00222
- Part of collectionJustismuseet
- Owner of collectionJustismuseet
- InstitutionJustismuseet
- Date publishedNovember 12, 2022
- Date updatedNovember 12, 2022
- DIMU-CODE0210112366371
- UUID4075686e-c40c-4eaf-9522-c8984183d243
- Tags
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».