Tømmerrenna ved Kongsfossen i elva Simoa, i Åmot i Buskerud, fotografert høsten 1974. Dette vassdraget kommer fra Eggedal, gjennomstrømmer innsjøen Soneren i Sigdal og forenes med ...

About the object

• IdentifierSJF-F.014576
• Avbildet stedNorge Hedmark Åmot Simoa, Drammensvassdraget Kongsfossensikker
• Specific subject termsTømmerfløting Vassdrag Foss Tømmerrenne
• Subject

  Tømmerrenna ved Kongsfossen i elva Simoa, i Åmot i Buskerud, fotografert høsten 1974. Dette vassdraget kommer fra Eggedal, gjennomstrømmer innsjøen Soneren i Sigdal og forenes med Drammenselva her i Åmot, like etter å ha passert Kongsfossen, som har et samlet fall på cirka 15 høydemeter. I Tov Flatins bok «Buskerud Amt 1814-1914» er dette vassdraget og fløtinga der omtalt slik:

  «Simoa, hvor fløtning fra Ligardsfos i Eggedal foregaar for Trælastdirektionens regning. Haugsfos og Kongsfos har været til stort hinder for fløtningen i denne elv. Her blev tidlig bygget render, men avgiften til disse var stor, kr. 1,60 ved Haugsfoss og kr. 0,80 ved Kongsfoss pr. tylt. Dessuten blev tømret for en stor del overliggende paa grund av forsinkelserne ved renderne. I 1853 indsendte derfor skogeierne et andragende, der var anbefalt av Drammens Tømmerdirektion, til departementet om at kanaldirektøren skulde undersøke forholdene. I 1854 avgav saa denne forslag om regulering av fossene ved at utminere en 20 fot bred rende, saa tømret kunde slippes direkte paa fossene, samt efter at ha utvidet og sænket utløpet av Soneren ved minering i Prestfossen, at anbringe en dam ved utløpet av fjorden, saa fløtningen ikke var avhængig av flomvandet. Disse arbeider var beregnet til 20 400 kr. I 1863 blev disse planer av den nye kanaldirektør foreslaat forandret saaledes, at der anbragtes render med en bredde øverst av 6 og nederst av 5 fot, hvilket blev tillatt ved kgl. res. av 23. mars 1867. Imidlertid indgik Blaafarveverket, der eier Haugsfoss, og skogeierne et saadant forlik, at førstnævnte skulde nedsætte avgiften for benyttelsen av tømmerrenden til det halve, mot at skogeierne frafaldt sin plan. Eierne av Kongsfoss vilde derimot ikke indgaa paa noget forlik. Disse render benyttes fremdeles og indegas av private.»

  Dette dreier seg naturligvis ikke om den betongrenna som er avfotografert på dette fotografiet, men om en av forløperne, som ble bygd for å få tømmeret uskadd forbi fossen uten at dette stjal for mye vann fra den industrielle aktiviteten ved fossen. Fra gammelt av dreide dette seg om kvernhus og sagbruk, fra begynnelsen av 1870-åra om et tresliperi som gikk under navnet Kongssagene, seinere Modum kommunale bruk. I 1930 vedtok generalforsamlinga i Drammensvassdragets fellesfløtningsforening at administrasjonen skulle ha fullmakt til å ekspropriere den daværende tømmerrenna. Sju år seinere kjøpte trelasthandlerne i Drammensvassdraget alle fløtingsinnretninger, tømmerrenner og andre rettigheter det kommunale foretaket hadde hatt i Simoa. Museet vet foreløpig ikke når renna på dette fotografiet ble bygd.

• Type Photograph