Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen f...
Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen f ...
Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen framfor et av uthusene på eiendommen hans, småbruket Bjerkeli. Teina Stensæter arbeidet med var sylindrisk, bygd rundt ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Denne teinetypen hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre.Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs:«I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast.En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev.Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»
Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) lager abborteiner til fisket han drev i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike i Buskerud. Arbeidet ble gjort i solveggen framfor et av uthusene på eiendommen hans, småbruket Bjerkeli. Teina Stensæter arbeidet med var sylindrisk, bygd rundt ringer av kvister fra lauvtrær og med trelekter som avstiving i lengderetningen. Dette skjelettet var trukket med hønsenetting, som ble bundet fast med ståltråd. Denne teinetypen hadde et rundt nettinglokk i den ene enden og en kalv av garnvev i den andre.
Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum hadde mye kontakt med Paul Stensæter. I 1975 oppsummerte han intervjuinformasjon og observasjoner han hadde gjort i en artikkel der han skisserte årssyklusen i Stensæters fiskerivirksomhet. Om abborteinene fiskeren brukte skrev Eknæs:
«I gytetida er ruser eller "teiner" det mest effektive redskap. Den eldste typen av slike teiner ble laget ved at det først ble slått en sirkel på bakken, lik diameteren på teina. Så stakk de pinner nede i bakken langs sirkelen og fikk hovedformen. Disse langsgående pinnene ble holdt sammen av en tverrfletting av tynne kvister. I toppen ble det satt igjen et rundt hull med lokk til uttaging av abboren. Kalven ved inngangen, som hindret fisken i å komme ut igjen, flettet de i lindebast.
En type besto av langsgående pinner trukket med garnvev dannet overgangen til de teinene som brukes i dag. Disse er sylindriske og trukket med netting. Kalven er av garnvev.
Hvis vi skal sammenligne disse ulike typene av teiner for å se hvem av dem som fisket best, ser det ut til å være vanlig mening at utseendet minner mest om kvistvaser av det slaget som abboren gjerne legger rogn i.»
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».