Fra innløpet mot Fredrikstad Tømmerdirektions tømmertunnel gjennom fjellet mellom Isnesfjorden i Glommas vestre løp til Eidet ved Visterflo. Fotografiet er tatt i medstrøms retning...
Tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp ble prosjektert med sikte på at fløterne i denne delen av vassdraget skulle kunne gjøre seg så god nytte av de tilgjengelige va ...
Tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp ble prosjektert med sikte på at fløterne i denne delen av vassdraget skulle kunne gjøre seg så god nytte av de tilgjengelige vannmengdene som mulig. Vann var nemlig en knapphetsfaktor, og fløtinga gjennom Sølvstufoss var en flaskehals i fløtinga. Arbeidet med den 3 170 meter lange tømmertunnelen, hvorav 2 602 meter skulle gå gjennom fast fjell, ble påbegynt i sommeren 1906. Opprinnelig hadde ingeniørene anslått at det ville ta fire-fem år å sprenge ut den delen av tunnelen som skulle gå i fjell. De tenkte seg da at det skulle sprenges fra begge sider av fjellet. De bestemte seg imidlertid for å gå ned med to synkesjakter. På denne måten kunne det sprenges fra flere fronter, og anleggstida kunne reduseres til drøyt to år. Høydeforskjellen mellom vannspeilene på Isnesfjorden og Visterflo er på cirka 20 meter, noe som gav tømmerrenna et fall på cirka 1:155. I tunnelen ble det lagt ei vanlig tømmerrenne av tre, men ved inntaket fra Isnesfjorden måtte det til ei leddet, regulerbar jernrenne som var 30 meter lang for å kunne justere vannføringa i tømmerrenna etter vannstanden i fjorden. I forkant av inntaksåpningen til tunnelen var det også en cirka 300 meter lang tautransmisjon som ble brukt til å hente tømmer fra opplagsplassene på fjorden. Samtidig med bygginga av tømmertunnelen ble det bygd nye lenseanlegg i nedre Glomma, først ved Nes (1908), seinere ved Glennetangen (1936). Ved disse anleggene ble tømmeret sortert etter påslåtte øksemerker, slått sammen i moser (bunter med vaierbind) og slept enten til Oppsund i det østre elveløpet eller hit til Svartedal eller Toppen. Fløtinga på denne siste strekningen var for øvrig ikke enkel, for det var stedvis grunt. Særlig ved Trøsken ble det arbeidd for å mudre og gjøre løpet lettere farbart. Ved utløpet av tømmerkanalen, ved Eidet, ble det bygd et lenseanlegg med to ledelenser og to mosemaskiner. Derfra ble mosene slept med båter gjennom Rolvsøysund til bedrifter, både fra Greåker og sørover mot Fredrikstad og ellers i Oslofjord-området.
Den 19. september 1908 meldte avisa «Kysten» dette:
«Den store Tømmertunnel, som Fredriksstad Tømmerdirektion har ladet udføre gjennem den 150 Megter høie Fjeldhøide mellem «Isefjorden», en Arm af Glommen nedenfor Næs Lænse og Visterflo nordenfor Rolfsøen, blev igaar gjennembrudt. Tunnelen er ikke langt fra 3 Kilometer lang og er omtrent 2 Meter høi og bred, og enestaaende i sit Slags i Europa. To Slæbebaade er bygget, som skal slæbe Tømmeret til og fra Tunellen. Alt Tømmer som skal til Brugene ved Fredriksstad fra Næs Lænse, ligger nu oplagt ved Tinnellens Indløb og vil kunne begynde at blive sendt, naar den Plankerende er færdigbygget, som Tunellen skal forsynes med i Bunden, før Vandet slippes ind. Dette Arbeidet vil tage en Maaneds Tid.
Det hele Anlæg har kostet Kr. 600 000.»
SubjectFra innløpet mot Fredrikstad Tømmerdirektions tømmertunnel gjennom fjellet mellom Isnesfjorden i Glommas vestre løp til Eidet ved Visterflo. Fotografiet er tatt i medstrøms retning over et løp der løstømmeret fløt mellom stivlenser mot tunnelåpningen. På lensegangene sto det fløtere med langskaftete haker som ble brukt til å justere flytretningen på stokkene, slik at de fløt riktig inn i den trange tunnelen. Portalene i forgrunnen ble antakelig brukt til å justere posisjonen til en terskel som regulerte vannføringa i tømmertunnelen.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».