Fra Trysil kommuneskogers befaring med lokalpolitikerne i kommunen høsten 1964. Dette kommunale selskapet var i ferd med å starte ferdighusproduksjon, og lokalpolitikerne fikk blan...
Dette fotografiet ble antakelig tatt til – men ikke publisert i – en artikkel som kunne leses i avisa Østlendingen 16. oktober 1964:
«Sagbruket og ferdighusavdelingen kan gi sysse ...
Dette fotografiet ble antakelig tatt til – men ikke publisert i – en artikkel som kunne leses i avisa Østlendingen 16. oktober 1964:
«Sagbruket og ferdighusavdelingen kan gi sysselsettingsmuligheter.
«Prøvekolleksjon» av ferdighus i løpet av vinteren
Etter at man nå kan se resultatene av en virkelig forbedring av transportmulighetene ut fra Trysil, tror jeg vi har de beste forutsetninger for en utvikling større enn noen gang i sagbrukets historie. Det ligger opp til de ansvarlige å utnytte dem. Riktignok kan det bli gjort feilvurderinger, men opplegget må være så elastisk at man kan korrigere. Når det gjelder oppstartingen av produksjonen av ferdighus har vi lite erfaringsgrunnlag, men det driftsopplegget vi arbeider etter tar sikte på salg for 1,6 millioner kroner for å skape balanse i driften. Vi har valt en nølende linje, kanskje, men makter vi å lage et kvalitetsprodukt til konkurrerende priser er det grunn til å se optimistisk på salget av ferdighus. Hvis kommunestyret stadig er interessert i å skape sysselsettingsmuligheter synes iallfall jeg at det er høyaktuelt å forsere utbyggingen av sagbruket og høvleriet, sa disponent Jostein Bjørnersen blant annet da han etter en befaring sammen med kommunestyret avsluttet med en orientering om Trysil komm. skogforvaltning som en bedrift.
FORLENGET SKURTID
Et av målene er å fremskyte tiden for skuren ved saga, gjerne fra 1. november til ferien innledes. Det bør siktes på et skurkvantum tilsvarende 20 000 kbm. Mekaniseringen og veibyggingen gjør det mulig å skaffe fram tømmeret tidligere om høsten.
For tiden sysselsetter saga ca. 35 mann på helårsbasis når man også tar transporten med i bildet. En oversikt over inntektsforholdet viser at tømmerprisen fordobles ved foredling på saga.
Når det gjelder sysselsettingsmulighetene ved ferdighusavdelingen er man naturlig nok avhengig av i hvilken grad det lykkes å følge opp driftsopplegget. Men det må tas hensyn til at man må gjennom fire faser fra innkjøringstid, gjennom prøvetid og eksperimenttid til ordinær drift. Lokalene er dimensjonert for en større produksjon enn forutsatt.
FERDIGHUS
Ferdighus-produksjonen omfatter foreløpig bare hytter, avdelingen som ble overført fra saga. I en overgangstid har man dessuten hatt en spesialproduksjon. En serie stillas-stiger har vært en viktig produksjon i den nye avdelingen. Men disponent Bjørnersen opplyste at det er meningen å sette i gang produksjon av ferdighus. Tegningene for typehus er under forberedelse og i løpet av vinteren er det tanken at de første prøvehusene skal stå klar til nærmere gransking av de folkevalte.
FJELLPLANEN
I tillegg til ferdighusavdelingen, som strekker seg over en grunnflate på et mål, er det oppåført en like stor lagerbygning, men under befaringen la disponent Bjørnersen vekt på at det er behov for enda en lagerbygning.
Av de avgjørende punkter i Trysil kommunale skogforvaltnings planer må selvfølgelig planene i Bittermarka nevnes. De må komme inn i bildet blant de aktuelle oppgaver og et nærliggende mål må være å få dem fullført, og at det blir lagt fram en melding om fjellplanen.
VERDIFULL BEFARING
Under befaringen på sagbruket talte disponent Bjørnersen seg varm under oppskisseringen av presserende planer. Ikke minst gjaldt det utvidelsesplanene over disponibelt tomteareal. Han røpet overfor de folkevalte at styret allerede har kjøpt et lite areal ut mot elva. Det nyervervede området er allerede planert.
Under en matpause understreket ordfører Harald Berget betydningen av befaringen, og takket skogstyret for initiativet, men han minte om at kommunestyret naturlig nok vil se på planene før de blir realisert. Så mye vil jeg iallfall si, sluttet han.
Etter disponent Bjørnersens foredrag om Trysil kommunale skogforvaltning ble det fra kommunestyrets representanter slått fast at selv om befaringen ble langvarig og krevende, måtte den karakteriseres som betydningsfull og interessant.
Th. Brendeng sa det slik at hvis kommunestyrets medlemmer hadde vært med på en slik befaring før, ville mange ha sett annerledes på mye av det som, er avgjort i forbindelse med kommuneskogen.
Det var innlegg, og det ble stilt spørsmål fra Gjermund Muruåsen, Juel Opseth, Jørgen Slaaen, Engebakk og Kjell Østmoe.»
Artikkelen er usignert, men det er nærliggende å anta at den er skrevet av journalisten Torbjørn Røsting, som også har tatt fotografiet.
Den 21. mars 1978 beskrev regionavisa Østlendingen situasjonen i Trysil-skogbruket slik:
«All større industri i Trysil er basert på råstoffer fra skogbruket. De største er sag Trysil-Tre under Trysil kommuneskoger, Trybo Trysilhus og Trysil Sponplater. Trysilvassdragets skogeierforening omsetter cirka 90 prosent av alt massevirke i Trysil og har kontroll med det meste som skjer innen skogbruket i bygda. Bare Osen-området, som hører inn under Glommen skogeierforening, og enkelte mindre eiendommer ligger utenfor TVS’ område. Dessuten foredler Trysil kommuneskoger en god del av sitt tømmer sjøl. Ellers finnes det en god del privateide sager, flere private skogeiere som driver for seg sjøl og enkelte private hyttebyggere, blant annet.
Den politiske målsetting er å foredle så mye som mulig av skogsvirket fra bygda, helt fra treet står på stubben til det er ferdig produkt. Dess mer som foredles i bygda, desto større blir ringvirkningene for økonomi og sysselsetting.
Foreløpig går alt massevirket til Sverige, gjennomsnittlig 100 000 kubikkmeter i året. Alt sammen fløtes på Trysilelva. Trysil-Tre er største avtager av sagtømmer i Trysil og det er kun en meget liten prosent av dette som går direkte ut av bygda. Trysil-Tre kjøper cirka 40 000 kubikkmeter sagtømmer i året av TVS, i tillegg til det kvantum som avvirkes i kommuneskogene, tilsammen 45 000 kubikkmeter. Trybo-Trysilhus kjøper cirka 60 prosent av virket de bruker fra Trysil, til større ringvirkninger får det for økonomi og sysselsetting, tilsammen i underkant av 100 000 kubikkmeter. Trysil Sponplater kjøper kun virke fra Trysil og Drevsjø Sag i Engerdal. Omtrent 40 000 løskubikkmeter rundtvirke og 5 000 løskubikkmeter flis går med i året. Flisa går dessuten med i det nye flisfyringsanlegget i Innbygda og produksjonen til Norsk Tregranitt på Østby, som bruker utelukkende sagflis i sine produkter.
Hyttene er dagens mest populære skogprodukter og omsettes i fleng i Trysil. Sjøl om enkelte utenbygds produsenter innfører egne hytter, går atskillig av Trysil-tømmeret til hytteproduksjon. Store hyttefelter er lagt ut flere steder i Trysil til glede og ergrelser. Både direkte og indirekte har hytteutbygningen tilført bygda nye arbeidsplasser og en ny utnyttelse av flere nye måter å utnytte skog og skogarealer av. Med riktig utnyttelse skulle vel Trysil både ha nok skog å bygge hytter av og nok skog å bygge dem i.
Skogsarbeideren har flyttet inn.
I skogbrukets glansår 1950-51 arbeidet 1 500 brukere i skogen i Trysil. Den gangen fantes ingen industriarbeidsplasser i forbindelse med primærnæringen. I dag har mange flyttet over til industrien og kommunen har bare cirka 200 mann ansatt i skogen. I tillegg kommer de private skogeierne som driver for seg sjøl, slik at det samlede antall blir bortimot 300. Hver arbeidsplass i primærnæringen medfører to-tre arbeidsplasser totalt.
Blant dem som har flyttet inn er Per K. Jota fra Jordet, nå bosatt i Innbygda. Han var 12 år første gangen han var med far sin i skogen. Skogsarbeider var han fram til 1961, da han begynte på Trysil Sponplater. Etter 10-11 år der flyttet han over til Trybo-Trysilhus hvor han nå arbeider i møbelproduksjonen.
Da jeg sluttet var ikke skogen noen helårs arbeidsplass. Sesongen varte fra november til mai, og det var vanskelig å få noe å gjøre i sommersesongen. Sjøl om inntektene i skogbruket var bra, ble fortjenesten liten, sier Jota. Men jeg liker meg best ute. Det var fint å jobbe i skogen. Overgangen til innearbeid var hard, særlig i begynnelsen, men jeg måtte jo komme over det, sier han.
Jota var blant de første som sluttet i skogbruket til fordel for industrien og foredlingen av råstoffene fra skogen. Utover i 60-åra ble det atskillig flere, og en rekke skogsarbeidere ble pendlere. De aller fleste har funnet nye arbeidsplasser innen bygningsbransjen.»
SubjectFra Trysil kommuneskogers befaring med lokalpolitikerne i kommunen høsten 1964. Dette kommunale selskapet var i ferd med å starte ferdighusproduksjon, og lokalpolitikerne fikk blant annet se produksjonshallen ved Trysil kommunale sag og høvleri. Pådriveren i dette arbeidet var disponenten, Jostein Bjørnersen. Målet var å videreforedle tømmer fra de kommunale skogene i lokalmiljøet og dermed skape arbeidsplasser i bygda. På dette tidspunktet skal det ha vært 35 ansatte i det kommunale sagbruket - se fanen «Opplysninger».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».