Fra sagtomta ved Trysil kommunale sag og høvleri i Hedmark. Fotografiet er tatt på ei åpen, forholdsvis nyplanert flate som ble krysset av et forholdsvis grovt blikkrør som var opp...

Dette fotografiet ble antakelig tatt til – men ikke publisert i – en artikkel som kunne leses i avisa Østlendingen 16. oktober 1964:

«Sagbruket og ferdighusavdelingen kan gi sysselsettingsmuligheter.
«Prøvekolleksjon» av ferdighus i løpet av vinteren

Etter at man nå kan se resultatene av en virkelig forbedring av transportmulighetene ut fra Trysil, tror jeg vi har de beste forutsetninger for en utvikling større enn noen gang i sagbrukets historie. Det ligger opp til de ansvarlige å utnytte dem. Riktignok kan det bli gjort feilvurderinger, men opplegget må være så elastisk at man kan korrigere. Når det gjelder oppstartingen av produksjonen av ferdighus har vi lite erfaringsgrunnlag, men det driftsopplegget vi arbeider etter tar sikte på salg for 1,6 millioner kroner for å skape balanse i driften. Vi har valt en nølende linje, kanskje, men makter vi å lage et kvalitetsprodukt til konkurrerende priser er det grunn til å se optimistisk på salget av ferdighus. Hvis kommunestyret stadig er interessert i å skape sysselsettingsmuligheter synes iallfall jeg at det er høyaktuelt å forsere utbyggingen av sagbruket og høvleriet, sa disponent Jostein Bjørnersen blant annet da han etter en befaring sammen med kommunestyret avsluttet med en orientering om Trysil komm. skogforvaltning som en bedrift.

FORLENGET SKURTID
Et av målene er å fremskyte tiden for skuren ved saga, gjerne fra 1. november til ferien innledes. Det bør siktes på et skurkvantum tilsvarende 20 000 kbm. Mekaniseringen og veibyggingen gjør det mulig å skaffe fram tømmeret tidligere om høsten.

For tiden sysselsetter saga ca. 35 mann på helårsbasis når man også tar transporten med i bildet. En oversikt over inntektsforholdet viser at tømmerprisen fordobles ved foredling på saga.

Når det gjelder sysselsettingsmulighetene ved ferdighusavdelingen er man naturlig nok avhengig av i hvilken grad det lykkes å følge opp driftsopplegget. Men det må tas hensyn til at man må gjennom fire faser fra innkjøringstid, gjennom prøvetid og eksperimenttid til ordinær drift. Lokalene er dimensjonert for en større produksjon enn forutsatt.

FERDIGHUS
Ferdighus-produksjonen omfatter foreløpig bare hytter, avdelingen som ble overført fra saga. I en overgangstid har man dessuten hatt en spesialproduksjon. En serie stillas-stiger har vært en viktig produksjon i den nye avdelingen. Men disponent Bjørnersen opplyste at det er meningen å sette i gang produksjon av ferdighus. Tegningene for typehus er under forberedelse og i løpet av vinteren er det tanken at de første prøvehusene skal stå klar til nærmere gransking av de folkevalte.

FJELLPLANEN
I tillegg til ferdighusavdelingen, som strekker seg over en grunnflate på et mål, er det oppåført en like stor lagerbygning, men under befaringen la disponent Bjørnersen vekt på at det er behov for enda en lagerbygning.

Av de avgjørende punkter i Trysil kommunale skogforvaltnings planer må selvfølgelig planene i Bittermarka nevnes. De må komme inn i bildet blant de aktuelle oppgaver og et nærliggende mål må være å få dem fullført, og at det blir lagt fram en melding om fjellplanen.

VERDIFULL BEFARING
Under befaringen på sagbruket talte disponent Bjørnersen seg varm under oppskisseringen av presserende planer. Ikke minst gjaldt det utvidelsesplanene over disponibelt tomteareal. Han røpet overfor de folkevalte at styret allerede har kjøpt et lite areal ut mot elva. Det nyervervede området er allerede planert.

Under en matpause understreket ordfører Harald Berget betydningen av befaringen, og takket skogstyret for initiativet, men han minte om at kommunestyret naturlig nok vil se på planene før de blir realisert. Så mye vil jeg iallfall si, sluttet han.

Etter disponent Bjørnersens foredrag om Trysil kommunale skogforvaltning ble det fra kommunestyrets representanter slått fast at selv om befaringen ble langvarig og krevende, måtte den karakteriseres som betydningsfull og interessant.

Th. Brendeng sa det slik at hvis kommunestyrets medlemmer hadde vært med på en slik befaring før, ville mange ha sett annerledes på mye av det som, er avgjort i forbindelse med kommuneskogen.

Det var innlegg, og det ble stilt spørsmål fra Gjermund Muruåsen, Juel Opseth, Jørgen Slaaen, Engebakk og Kjell Østmoe.»

Artikkelen er usignert, men det er nærliggende å anta at den er skrevet av journalisten Torbjørn Røsting, som også har tatt fotografiet.

Collapse text